Regjeringen ønsker å gjøre bolighandelen tryggere for både kjøpere og selgere av brukt bolig.
– Tilstandsrapporter av høy kvalitet vil være en trygghet for både kjøper og selger, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).
Vil ha mer korrekt informasjon
Stortinget vedtok i mai 2019 flere endringer i avhendingslova. De viktigste endringene er at selger ikke lenger skal kunne selge boligen «som den er» hvis kjøperen er vanlig forbruker. Endringene ivaretar også selgers interesser ved at kjøper ikke kan hevde at en feil eller svakhet ved boligen er en kjøpsrettslig mangel hvis den er påpekt i en godkjent tilstandsrapport.
Forslaget til ny forskrift følger opp disse lovendringene.
– Vi ønsker å legge til rette for mest mulig korrekt informasjon om boligens tilstand ved å oppfordre folk til å undersøke de delene av boligen som er gjengangere i tvistesaker. Det gjelder spesielt de delene av boligen som er utsatt for fukt, som bad, tak og yttervegger, sier Astrup.
For at tilstandsrapporten skal anses som godkjent, må den inneholde forskriftsfastsatt informasjon og være utarbeidet av en bygningssakkyndig. Regjeringens forslag innebærer ikke en plikt til å innhente tilstandsrapport, men selger risikerer i større grad å bli ansvarlig overfor kjøperen hvis det ikke gjøres.
Rom og bygningsdeler som er utsatt for fukt
Regjeringens forslag til forskrift lister opp de bygningsdelene og rommene som er utsatt for fukt. Det gjelder for eksempel våtrom, VVS-anlegg, tak, yttervegger, krypekjeller, rom under terreng og grunnmur.
På noen punkter foreslår regjeringen å regulere hvordan undersøkelsen av den enkelte bygningsdelen eller det enkelte rom skal gjennomføres.
– Vi foreslår blant annet at undersøkelsen av våtrom helst skal skje ved såkalt hulltaking. Jeg vet at det er delte meninger om dette, så jeg ser frem til å få innspill når forslaget sendes på høring, sier Astrup.
Tilstandsgrader – resultatet av undersøkelsene
For å gjøre det enklere for forbrukeren å forstå hva den bygningssakkyndiges vurdering faktisk betyr, foreslås det at den bygningssakkyndige skal sette en tilstandsgrad. Tilstandsgradene sier noe om hvilken tilstand en bolig har i forhold til et definert referansenivå.
Graderingen går fra 0 til 3, der tilstandsgrad 0 er best og tilstandsgrad 3 er dårligst.
Systemet med tilstandsgrader benyttes allerede i tilstandsrapportene som brukes i dag.
Lovregulert yrke
Regjeringen foreslår også å innføre et lovregulert yrke som sakkyndig på tilstandsrapportering ved salg av brukte boliger («bygningssakkyndig»).
– En sakkyndig må ha gode kunnskaper om bygg, og spesielle kunnskaper om de bygningsdelene som skal vurderes. Vi foreslår derfor minimum utdannelse som fagskoleingeniør (120 studiepoeng) og to års relevant praksis for å lage tilstandsrapporter som har virkning for selgers ansvar, sier Astrup.
Høringsnotatet inneholder forslag om å innføre en overgangsordning på fem år. Det betyr at aktører som i dag ikke har tilstrekkelig utdanning, skal kunne fortsette med tilstandsrapportering mens de opparbeider seg nødvendig kompetanse.
Nytt register for bygningssakkyndige
Departementet foreslår at de bygningssakkyndige må registrere seg i et offentlig register før de kan lage godkjente tilstandsrapporter.
– På den måten kan forbrukerne enkelt finne frem til kvalifiserte bygningssakkyndige. Registeret gir samtidig staten mulighet til å føre tilsyn med de registrerte, sier Astrup.
Forslaget er på høring frem til 10. mai.
6 kommentarer til “Regjeringen vil ha bedre tilstandsrapporter”
Igjen blir mesterutdannelsen undergravet fagskoleingeniøren.
Vi som mestere med tilleggsutdanning som takstmann, er visst ikke flinke nok til å utarbeide tilstandsrapport av bolig. Da må man være fagskoleingeniør med 120 studiepoeng.
Her bør det protesteres fra mesterforbundet og de som utdanner mestere.
Har vært i kontakt med flere tømrermester som ikke vet hvordan man bygger en bolig fra bunnen av. Mesterverket er for meg IKKE et kvalitets stempel. Her må man bruke fagpersoner som har dokumentert erfaring både teoretisk og praktisk.
Her var det mye akademia og svada som er skrevet i høringsnotatet; Jeg nevner eksempelvis; manglende skrivekunnskaper for tømrer-mestere!!, De fleste som klarer å gjennomføre 6 klasse på barnetrinnet, er ferdig med basiskunnskapene for å skrive norsk grammatikk. I de påfølgende årene er det mer fokus på diktanalyse og repetisjon (av det de lærte på barneskolen).
Det finnes faktisk flere mennesker i dag som også er akademikere og som ikke er i stand til å skrive.
Basiskunnskaper som for eksempel bygningsfysikk er med i læreplanen fra 1 året på tømrerlinja og det følger ytterligere fordypning med yrkesteori til Mesterbrev.
Mesterbrev er en anerkjent og godkjent utdannelse med lovbeskyttet tittel i Norge.
Når man er Mester, er man ikke bare i stand til å drive og lede en bedrift, men også opplæring av svenner.
I forslaget forventes ganske mye akademisk bakgrunn for å bli besiktningsingeniør, jeg vil anta 3/4 av dagens takstmenn ikke er i nærheten av å klare kravet som er foreslått.
Det betyr også at det blir mangel på kompetente folk i fremtiden jfr. høringsforslaget.
Et annet moment er hvorvidt en takstmann som nærmere seg 60 år gidder å bruke et par år å videreutdanne seg her.
Arbeidstilsynet stiller i dag knallharde krav til fysisk arbeidsmiljø for «vanlige bygningsarbeidere»; Hvordan blir praksisen og kontrollen fra dem nå når det kreves å klatre opp på hustak, hvilken sikkerhetskrav kan takstmannen kreve av huseier? Leie av lift, stillas og stiger? Alle hus er ikke bygget som atriumhus på ett plan og befinner seg i Bærum, men befinner seg ofte i værharde strøk der taket er dekket av vann , snø og is store deler av året.
Flytting av møbler? Hvem tar ansvar for helsen til takstmannen som oftest er alene på jobb?
Flygel på 700 kg, Ikea skap som «revner» når man flytter på dem…Amerikanske kjøleskap på 800 kg.
Hvem skal ha ansvaret for skader som oppstår på overflater?
Boring og hulltaking; Hvis du er på kontroll på NAF stasjonen med din 3 år gamle Tesla og kontrolløren foreslår å borre hull i kanalen under bilen for å sjekke om det finnes fuktighet og rust, selvsagt svarer du ja til dette, fordi han er jo særdeles kompetent til dette. Nei jeg tror de fleste skjønner tegningen når høringsforslaget sier noe om dette;
Hvem skal ta ansvar for feilboring, hvor og hvor mange steder må man bore for å finne ut at det ikke er fuktighet på moderne badrom er det minimum 60cm c/c stenderavstand, enkelte plasser er det 30cm c/c.
Hva med skader som kan inntreffe: hvis du treffer hoved-inntakskabelen for strøm, punkterer dampsperrer, brannskiller, vann rør for å nevne noe?
Alt dette skal kun koste 10.000,- inkl. mva. (leie av lift inkludert)
Forslaget virker å være skrevet at folk som overhodet ikke har bakkekontakt med virkeligheten eller vært inne på en byggeplass, men heller kommer fra et miljø der krav til sjekklister og kryss blir styrende i stede for praktisk arbeidserfaring fra byggeplasser. Eneste gangen de har sett en hammer i virkeligheten er i hylla på Biltema når de er ute og handler hageartikler.
Blir sikkert en flott logo til å ha på bilen i det minste..
Lars Einar Ulriksen
Fagsjef/byggmester
Byggmestrenes Takseringsforbund
Eg trur det i denne saka kan vere lurt å ha eit edrueleg forhold til skille mellom utdanningsnivå og personlege kvalifikasjonar i staden for å slå kvarandre i hovudet med sine eigne fortreffelege – eller manglande – sådanne. Personleg kjenner eg takstmenn som ville utført eit slikt tilsyn på ein glimrande måte, og ingeniørar som knapt har tatt i ein hammar. Tilsvarande kjenner eg takstmenn som eg ikkje ville sleppt inn i huset mitt, og ingeniørar med teknisk og fagleg innsikt som ville ta denne utfordringa på strak arm. Vi går sjølvsagt no inn i ein periode med profesjonskamp, vi får berre håpe at fornuften sigrar, til beste for huskjøparen – og til anerkjenning for ein bygningsbransje som treng all kred den kan få.
Vi kan vel vere einige om eit par ting;
Mesterbrevet er i utgangspunktet berre ei merkantil utdanning som ikkje stiller ytterlegare faglege krav utover sveinebrevet – med unntak av praksis (https://www.mesterbrev.no/sok-om-a-bli-mester/mesterutdanningen/). Vi må difor ikkje blande denne utdanninga inn i vurderinga av teknisk kompetanse i høve denne føresegna. Vi står då igjen med å samanlikne teknisk kompetanse frå sveinebrev med teknisk kompetanse frå ei bachelorutdanning. Her overraskar det vel ingen at læreplanane til bachelorutdanninga har diamentralt høgare kompetansekrav enn sveinebrev i tømrarfaget både når det gjeld bygningsfysikk, kjemi og konstruksjonslære. Korvidt den einskilde svein/ ingeniør har tileigna seg denne kompetansen vil sjølvsagt vere individuelt. Eg trur og vi må vere einige om at det teoretiske nivået frå andre året i vidaregåande skule vil vere vel tynt som grunnlag for ein slik kontroll.
Spørsmålet i denne samanhengen vil vere om kravnivået i føresegna vert lagt for høgt. Personleg vil eg nok meine at den viktigaste kompentansen ein må inneha i ein slik funksjon er lang erfaring i å oppdage feil i konstruksjonar gjennom observasjon på byggeplassar. Samtidig vil det vere viktig at ein har ein grunnleggande teoretisk kompetanse som gir ei grunnleggande forståing av korleis bygningskonstruksjonar fungerer under ulike påkjenningar, særleg med utgangspunkt i dei mange endringane ein ser i dagens bygningsprinsipp og -materialar. Diskusjonen rundt holtaking og ansvarstilhøve er berre av teoretisk interesse, dette er løysbart. Husa våre er allereie fulle i boksar for tekniske installasjonar, så eit par frå eller til er ikkje avgjerande. Spørsmålet kan jo heller vere om det bør innførast krav om tilrettelegging av dette frå starten av (TEK)?
Så korleis løyser ein kompetansespørsmålet? I mange andre tilfelle så må yrkesgrupper sertifiserast og resertifiserast. Kanskje det vil vere den beste løysinga også i dette tilfellet? Vi veit alle at kunnskap som ein ikkje nyttar har ein tendens til å hamne langt nede i skuffa. Ei sertifiseringsordning vil kunne sørge for at kontrollørar alltid vil vere oppdaterte i forhold til konstruksjonane dei skal kontrollere, og vi vil også sikre oss mot at useriøse aktørar får fotfeste i denne delen av bransjen.
Utforminga av logoen og sertifikatet blir ein sikkert einige om…..
Åsmund Nesbø
Tømrarsvein/ Byggmeister/ Byggingeniør
Åsmund Nesbø; Dersom du fikk Mesterbrevet på overgangsbestemmelser «for lang og tro tjeneste» er jeg helt enig i at yrkesteorien din kan være mangelfull. Hvis du derimot tok Mesterbrevutdannelsen i tråd med gjeldende læreplan, blir jeg litt skremt på vegne av bransjen over hvor lite kunnskaper du har klart å tilegne deg gjennom Mesterbrev.
Uansett hvordan du har klart å få Mesterbrev som tømrer, bør du, før du uttaler deg så bastant kanskje lese deg opp på lærerplanen og spesielt fordypning i tømrerfaget.
At Mesterbrev-utdannelsen er en ren merkantil utdannelse, som ikke stiller ytterligere krev enn Svennebrev er nok ikke korrekt, det er også en fordypning i spesifikke fag kalt «Faglig fordypning-Tømrerfaget»
Se link her:
https://www.mesterbrev.no/wp-content/uploads/2019/07/L%C3%A6replan-FF-T%C3%B8mrerfaget-26.11.18.pdf
Her står det om man ikke vil lese hele fagplanen bl.a. dette:
Faglig fordypning har fem hovedtemaer
• Byggesøknader
• Prosjektering
• Utførelse
• Faglig kalkulasjon
• Ferdigstillelse og sluttdokumentasjon
Dette er en veldig bra utdannelse i byggfag og DIBK har i det sentrale godkjenningsordningen likestilt Mesterbrev og teknisk fagskole på de aller fleste fagområder.
En ting jeg stusser over likevel, er hvordan man kan holde på kompetansen; her strides de lærde:
Iflg DIBK kan erfaring fra 10 år tilbake telle i Tiltaksklasse 1 og 2, mens i Tiltaksklasse 3 kan man hente erfaring tilbake til 15 år.. Jeg har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor kunnkap/erfaring forsvinner lettere i TTKL1 og 2 enn i TTKL 3
Lars Einar Ulriksen
Fagsjef/byggmester
Byggmestrenes Takseringsforbund
Lars Einar Ulriksen: Eg ser at du ikkje har lest første avsnittet i innlegget mitt. Måten du svarar ein debattant på her tener deg lite til ære, og legg ikkje grunnlag for den saklege debatten ein treng i denne saka. Og eg stiller meg undrande til korleis du kan vurdere mitt faglege nivå ut frå mitt første innlegg – langt mindre på vegne av bransjen bli skremt av det? Du kan jo sjølv lese deg opp på læreplanane for bachelor i konstruksjon?
Eg må inrømme at eg har gløymt den faglege tilleggsutdanninga som ligg til grunn for avlegging av Meisterbrev og berre hugsar dei merkantile momenta, dette var sjølvsagt beklageleg – og greitt å få retta opp i. Når du les høyringsnotatet så vil du sjå at det er andre som og treng å bli minna på dette, her står det nemleg;
«En håndverker med kurs innen merkantile fag kalles en håndverksmester (f.eks. mesterbrev innen tømrerfaget). En håndverksmester har samme fagkompetanse som en håndverker, men har i tillegg tatt kurs med påfølgende eksamen innen merkantile fag, slik som bedriftsledelse, markedsføring, økonomi og rekneskap».
Eg får prøve å formulere hovudpoenget mitt på ein litt annan måte slik at det kanskje blir lettare å forstå;
• Den viktikaste kompetansen ein må inneha for ein slik kontroll er erfaring i å oppdage feil gjennom kontroll på byggeplassen. Dette kravet avheng ikkje av Meisterutdanning (med eller utan fagleg fordjupning), men av praksis og erfaring.
• Samtidig vil det vere viktig at ein har ein grunnleggande teoretisk kompetanse som gir ei grunnleggande forståing av korleis bygningskonstruksjonar fungerer under ulike påkjenningar, særleg med utgangspunkt i dei mange endringane ein ser i dagens bygningsprinsipp og -materialar. Når det gjeld det teoretiske kompetansenivået så ser eg i høyringsnotatet at dei fleste som har levert uttale til høyringar har sett krav til 180 studiepoeng, inklusive NITO takst (ikkje overraskande) og Norges Takseringsforbund (kanskje litt overraskande), desse to er vel i dag lukkeleg foreina i Norsk Takst. Dette momentet er og eitt av dei som høyringsnotatet opnar for diskusjon rundt, og ber om innspel på.
Hovudpoenget mitt var avslutningsvis at eg reiste spørsmål om kanskje ei sertifiseringsordning ville vere den beste løysinga for denne utdanninga, for på den måten sikre seg at kontrollørane faktisk var oppgradert på den kompetansen som forskrifta meiner vil vere viktig. Dette vil og hindre useriøse aktørar som trekkjer raske konklusjonar på sviktande grunnlag i å etablere seg i bransjen.
Åsmund Nesbø
Tømrarsvein/ Byggmeister/ Byggingeniør