Guri Breien kan se tilbake på et rikt liv der hun har fått bruke kompetanse fra tiden som tømrer i møte med ulike mennesketyper. (Foto: Per Olav Berg)

Guri ble landets første kvinnelige tømrersvenn

– Å mene at tømreryrket ikke passer for kvinner, handler om utdaterte holdninger. Det er ingenting med dette faget som ikke passer for kvinner – eller jenter. Det sier landets første kvinnelige tømrersvenn, Guri Breien (72).

KIT – Kvinner I Tømrerfaget – arbeider for at flere kvinner skal søke tømrerfaget. Da Guri Breien endelig bestemte seg for å bli tømrer, som landets første kvinne, var hun voksen og hadde flere utdanninger bak seg.

Les også: Tømrerfaget trenger flere jenter – og gutter

Tegnet seg selv som tømrer

Hun realiserte til slutt en gammel drøm, og var gravid med sitt første barn da hun tok svenneprøven i 1979, 32 år gammel.

Breien vokste opp på Romerike og i Bærum. Etter realartium tok hun ett år på møbelsnekkerlinjen før det ble tre år ved Bergen kunsthåndverkskoles linje for møbel og interiør. Hun ønsket å bli interiørarkitekt, trodde hun. Men så skiftet hun perspektiv og ville bli formingslærer, og dro til Notodden og Statens lærerhøgskole i forming.

Hun var formingslærer i fem år. Men så begynte det å skje noe. Hun ble utfordret av elevene sine da hun ba dem om å tegne seg selv om 10 år.

«Hva med deg, da, frøken?» spurte elevene. Og Guri Breien tegnet seg selv med hammer på en stige…

Du kan ha på deg bikini

Er det tilfeldigheter? Eller er det en balanse, eller krysning, av erfaring og kunnskap som får oss til å velge nye veier videre i livet?

Guri Breien var eldste jente i en søskenflokk på fire. Alle var jenter. Som eldstejenta var Guri mye sammen med faren og fikk gjøre «guttegreier». Hun oppdaget at hun kunne minst like mye som jevnaldrende gutter. Det var naturlig at det var hun selv som skiftet eksosanlegget på bilen sin.

Hun siktet seg inn på byggebransjen, og fikk jobb på Strømmen trevarefabrikk. Der ble hun ikke så lenge. I nabolaget vokste boligområdet Blystadlia frem; en diger byggeplass med mye aktivitet.

(Foto: Privat)

En dag tidlig på året i 1977 ruslet hun for å se, og stanset en bil med to karer i:

«Hvem kan jeg prate med for å få jobb?»

«Du kan prate med oss. Og du kan begynne i morgen.»

«Hva skal jeg ha på meg?»

«Du kan ha på deg en bikini»

«Nei, det er for kaldt» svarte Breien og var dagen etter ansatt som hjelpearbeider.

Fikk lærlingkontrakt

Det viste seg at entreprenøren i Blystadlia samme dag hadde en annonse i avisen der de søkte etter kvinner som kunne utføre den siste finpuss i leilighetene.

– En annen jente jobbet også der som hjelpearbeider. Vi måtte vise at vi var flinke, helst flinkere enn gutta, for å bli akseptert, forteller Breien.

Etter noen måneder, en gang etter fellesferien, var det et akkordlag som manglet en tømrer. Guri Breien fikk tilbud om å være med en uke. På den uka viste hun at hun kunne montere gipsplater og utføre andre oppgaver minste like effektivt som gutta. At hun var god til å lese arbeidstegninger, var utvilsomt en stor fordel.

Guri Breien i arbeid med svenneprøven. Stolt og gravid. (Foto: Privat)

Etter den uka fikk hun tilbud om å bli fast med på akkordlaget. Guri Breien syntes det var stas, men hun ville ha en ordentlig lærlingkontrakt. Ordnede forhold og fagutdanning hadde hun alltid vært opptatt av.

Og slik ble det. Hun fikk til og med beholde lønnen som hjelpearbeider.

Passet til oppgaven

I 1979 tok Guri Breien svenneprøven i tømrerfaget som første kvinne i Norge. Det var en stor dag. Helt fra ungdomsårene hadde hun engasjert seg i den nye kvinnebevegelsen, var radikal på venstresiden og gikk i tog for å demonstrere mot urettferdighet og kvinnediskriminering.

(Foto: Privat)

Svenneprøven ble avlagt med barn i magen og det ble etter hvert svangerskapspermisjon. Hun var med og bygde blokker og rekkehus frem til 1982. Da var det en ny vei som skulle oppdages, og hun søkte og fikk jobb som tømrerlærer ved Bjertnes videregående skole i Nittedal.

Hun tok ped`en i tømrerfaget på kveldstid og bygges hus med elevene i fire år før hun ble headhuntet til Oslo kommune. At hun var kvinne og tømrer passet godt til oppgaven med å få punkerungdom og andre som ikke like lett tilpasset seg A4-samfunnet, ut i jobb.

Pappa hadde pappapermisjon og tok med datteren for å besøke mamma på jobb. (Foto: Privat)

Senere jobbet hun som arbeidsleder og med å finne jobber til voksne rusmisbrukere med HIV.

Erfaringene i møtet med så mange forskjellige mennesketyper på byggeplassene, var god å ha i møtet med folk som ikke hadde det så enkelt.

Så fikk hun tips om at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri søkte etter formingslærer. Den jobben fikk hun, og jobbet der i 10 år.

Da hadde hun gått alle veiene som tilslutt førte henne til kontorjobb hos byggmestermannen, Ole Petter Haugen. Og den jobben har hun fremdeles.

Hvis bedriftene vil

Guri Breien var voksen da hun bestemte seg for tømrerfaget. Hva vil hun si til en 16-årig jente som lurer på om tømrerfaget er noe å satse på?

– Hvis du liker å gjøre praktiske ting og se resultatene av det du gjør; liker å være ute og ha et variert arbeid; at ting blir konkrete og blir stående igjen etter deg, da skal du velge å bli tømrer, svarer hun.

– At du er jente, har ikke noe å si. Tømreryrket passer for alle, legger hun til.

Breien påpeker at hvis bedriftene vil, blir det flere kvinnelige tømrere med tiden. Det er bra med alle som viser vei, og at du kan være kvinnelig voksenlærling og få en god opplæring og fagbrev.

– Det er tøv at tømreryrket ikke egner seg for kvinner. Det er gammeldagse holdninger. Mange av de typiske kvinneyrkene som hjelpearbeider og sykepleier består av tyngre løft enn det du møter som tømrer, sier Breien. (Foto: Per Olav Berg)

Nettverk

Guri Breien hadde selv gleden av å jobbe sammen med en kvinne til på byggeplassen da hun begynte. Det er en fordel ikke å være enslig dame.

– Å være flere kvinner, samt ha et nettverk utenfor arbeidsplassen og faglig oppfølging og utvikling er tre faktorer som er bra. Kvinnenettverk er like viktig som det var på 1970-tallet, da vi samlet oss og gikk i tog.

Det er mye som er lettere for kvinner nå, enn den gang. Men fortsatt er mye ugjort for at menn og kvinner blir sett på som likeverdige; både i norsk byggebransje som på fotballbanen, avslutter tømrersvenn Guri Breien.

 

Denne artikkelen ble først publisert av Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus og er gjengitt med deres tillatelse.

En kommentar til “Guri ble landets første kvinnelige tømrersvenn

  1. Hei Guri.
    Sitter og tar innover meg en TV-reportasje om Anne Marie Breiens innsats under siste verdenskrig, og tenkte at det må kanskje være slekta di. Jeg har stor nytte og glede av bryllupspresangen jeg og Randi fikk i 1975: Serveringsbrett og brikker i furu. Gode minner og jeg håper alt står bra til med deg og dine.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *