NOKUT trenger to år på å bli à jour

– For å hente inn læreplaner i alle aktuelle fag fra alle aktuelle land, kan vi trenge betydelige midler og det kommer til å gå et par år før alt er på plass, fastslo Silje Molander, seksjonssjef i NOKUT i et frokostmøte i Oslo torsdag.

– Kanskje kan det gå raskere om vi prioriterer hvilke fag og hvilke land næringen mener vi først må komme i gang med å godkjenne, la hun til.

I møtet som var arrangert av Bygg21 og NOKUT, fikk seksjonssjefen høre at flere har forventninger om raskere behandlingstid i det statlige organet som godkjenner utenlandsk fagutdanning.

Les også: Bygg21 vil at NOKUT skal godkjenne flere

Ferdig jobb før godkjenning kommer

– Næringen trenger folk med fagutdanning, og det er mange tusen arbeidstakere fra utlandet som vi ikke kjenner kompetansen til, sa Arne Malonæs i Bygg21 i innledningen.

Konsernsjef Bård Frydenlund i AF Gruppen var soleklar om behandlingstida for godkjenning:

– I dag kan det ta seks måneder fra søknaden er sendt til den er godkjent. Det tar for lang tid, prosjektet kan jo være ferdig før fagarbeideren har godkjenningen, slo han fast.

Frydenlund fortalte at konsernet han leder, har måttet gjøre mye selv for å få fram dokumentasjonen for fagarbeidere fra land utenom de NOKUT-ordningen nå gjelder for.

– Jeg vil ikke å kritisere arbeidet de gjør, men mener NOKUT må tilføres mer ressurser så kapasiteten kan økes, sa han.

AF-sjefen har ledet arbeidet med Bygg21s rapport «Kompetanse som konkurransefortrinn» som var bakgrunnen for frokostmøtet.

Teori på eget språk

Frydenlund tok i møtet til orde for et sentralisert tilbud om opplæring i det utenlandske fagarbeidere kan mangle for å nå norsk fagprøvenivå. – Og teoriprøvene som fagarbeiderne skal opp til for å få et norsk fagbrev, må være på språket deres!

Det var et poeng også for daglig leder i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, Harald Hansen. – Mange utlendinger må gi opp å ta norsk svennebrev fordi de ikke klarer å besvare oppgaver på norsk. NOKUT burde derfor vurdere om yrkesteorien de har tatt i hjemlandet kan sidestilles med den norske. Kan den det, vil mange fagarbeidere fra Polen og Litauen kunne ta svennebrev. Dermed kan de bli instruktører for neste generasjon av polske og litauiske håndverkere som kommer hit, sa han.

Vet hva de trenger

Bygg21-rapporten om kompetanse foreslår et modulbasert utdanningstilbud til utenlandske fagarbeidere for at de skal oppnå kompetanse på nivå med norske kolleger. Silje Molander i NOKUT sa de vet mye om hva utenlandske arbeidstakere mangler. Hun mente derfor det er et godt grunnlag for et modulbasert utdanningstilbud.

Tilbudet er her

– Forslaget om modulbasert etterutdanning kommer fra Byggmesterforbundet, vi har allerede et tilbud med materiell som kan oversettes til flere språk, påpekte Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet.

– Fordi utenlandske arbeidstakere ikke kjenner norske byggeskikker med trekonstruksjoner i klimaskallet, er det tre områder vi regner med at de vil trenge opplæring i. Det gjelder tetthet, bæring og bygningsfysikk. Det vil være bra for fagarbeidere som får godkjent kompetansen sin, de kan føle at de blir tatt godt vare på her, mente han.