Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet Oslo og Akershus.

Gode intensjoner rydder ikke byggenæringen

Rett før påske vedtok Akershus fylkeskommune ny innkjøpsstrategi som skal ligge til grunn for alle byggeprosjekter i fylkeskommunal regi. Vedtaket ble omtalt i Romerikes Blad samme dag, som et godt grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Artikkelen fremstilte det som at en samlet byggenæring støttet og sto bak forslaget. Dette er ikke riktig. Underbetaling, sosial dumping og ren kriminalitet har blitt stadig mer utbredt i byggebransjen, og offentlige byggeplasser er definitivt en arena for kriminelle aktører. Offentlige innkjøpere har i altfor stor grad alene fokusert på pris og skjøvet fagkompetanse, lærlinger, anstendige arbeidsforhold, redelighet og kvalitet med vel viten til side.

Les også: Første skritt for Akershusmodellen

Roper etter tilsyn

Frem til nylig har det vært liten politisk vilje til å gjøre noe med denne offentlige dobbeltmoralen, selv om næringen har ropt etter tilsyn og reguleringer. Det var derfor knyttet stor spenning fra byggenæringen til hvilke seriøsitetskrav Akershus fylkeskommune ville komme med den 19.3. Ville Akershus følge Oslos innkjøpsstrategi i Oslomodellen, ville de legge lista høyere slik vi i Byggmesterforbundet ønsker, eller ville de komme med en «light» versjon? Dessverre ble det «light» versjonen.

 

Tar ikke med alt

Oslomodellens seriøsitetskrav er en helhet som sikrer riktig kvalitet i anbudsrunden, gjennomføring, kvalitetssikring og ikke minst har et kontrollsystem som avdekker avvikene slik at fylkeskommunen kan etterleve sin lovpålagte tilsynsplikt og kan følge opp, iverksette tiltak og sanksjonere. Hvert krav alene sikrer ingen seriøsitet. I verste fall motsatt, ved å legge flere stener til byrden for de bedriftene som ønsker å etterleve offentlige krav og bestemmelser. Når Akershus da velger bort flere av punktene og utsetter innføringen av det digitale kontrollverktøyet, blir ikke dette annet enn gode intensjoner, og gode intensjoner rydder ikke næringen for kriminelle aktører.

Et attraktivt yrkesvalg

Sammen har vi en jobb å gjøre med å gjenreise omdømmet til byggenæringen og vise ungdommen og mannen i gata at vi er en næring som tar vare på våre arbeidstakere og kollegaer. Næringen må på nytt bli det attraktive yrkesveivalget vi var før Europa fikk åpne grenser. Skal vi lykkes med å gjenopprette omdømmet og øke rekrutteringen til næringen vår generelt, er vi avhengig av at næringen fremstår som dønn seriøs og at vi avslører og ikke gir markedstilgang til de som ødelegger dette ryktet. Skal vi fortsatt ha håndverksbedrifter med fast ansatte med anstendige arbeidsvilkår, faglærte og lærlinger i vår region, må de gjennom krav og lovreguleringer sikres markedstilgang både i offentlige og private prosjekter som sikrer like konkurransevilkår, ikke sette dem i konkurranse mot kriminelle aktører. Da er Oslos seriøsitetskrav til sine leverandører og et digitalt system for kontroll og mannskapsoppfølging, et selvfølgelig minimum.

 

Garanterer læreplasser

Byggmesterforbundet Oslo og Akershus har i flere år, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, gitt en læreplassgaranti for dem som fullfører VG1 og VG2 for byggfag gjennom Opplæringskontoret for tømrerfaget. Det er viktig for oss å opprettholde denne garantien for å fortelle ungdommen og foreldrene at vi satser på rekruttering gjennom den norske fagopplæringsmodellen. Læreplassgarantien sikrer en nødvendig forutsigbarhet og trygghet i utdanningsløpet. Da forventer vi i det minste at fylkeskommunen som sin del av samarbeidsavtalen stiller tydelige krav og gjør sine byggeplasser til gode opplæringsarenaer for fylkets ungdommer og lærebedrifter. Slik er det ikke nå.

 

Skolebygg uten lærlinger

Akershus fylkeskommune rehabiliterer i disse dager Bjertnes videregående skole i Nittedal. Bjertnes har linje Bygg- og anleggsteknikk og utdanner til flere byggfag deriblant tømrerfaget. Prosjektet har en kostnadsramme på 125 millioner kroner og byggetiden er ca. ett år. Det er et ventilasjonsfirma som er totalentreprenør for rehabiliteringsarbeidet på Bjertnes, men entreprisen omfatter mange fag deriblant tømrer, elektrikere, rørleggere, blikkenslager m.fl. Altså et samhandlingsprosjekt som ville vært en ypperlig opplæringsarena for skolens elever og andre lærlinger. Jeg ble derfor forundret da jeg besøkte byggfagelevene på skolen og fikk vite at det hadde vært lite samarbeid mellom skolens elever og byggeprosjektet. En prosjektleder på byggeplassen kunne opplyse at de nå ikke har lærlinger i prosjektet. Det hadde vært noen lærlinger i arbeid for noen underentreprenører, men bedriften selv hadde ingen egne lærlinger i dette prosjektet. Det var de heller ikke interessert i å ha på denne byggeplassen, da de hadde mange innleide og ingen norsktalende blant de utførende til å følge opp eventuelle lærlinger. Fylkeskommunen som byggherre hadde heller ikke stilt noen krav om at det skulle være lærlinger i dette prosjektet i motsetning til hva samme bedrift opplever i prosjekt for Oslo kommune, der de har en tømrerlærling på kontrakt etter krav fra Oslo.

 

Skremmer ungdommen

Dette vitner ikke om ett samarbeid om rekruttering og fagopplæring med en fylkeskommune som byggherre. Snarere tvert om. Denne byggeplassen med få norsktalende fagarbeidere som distanserer seg fra byggfagelevene vegg i vegg, skremmer heller ungdommen vekk. Selv om vi ikke med sikkerhet kan si at det er slik på denne byggeplassen, gir det et signal til byggfagelevene om en næring med mye innleie og utenlandsk arbeidskraft som elevene forbinder med lave lønninger, usikre arbeidsavtaler og en dialog på begredelig engelsk. Flere av elevene på vg2 Byggfag på Bjertnes har ombestemt seg og valgt allmennfaglig påbygging fremfor læretid. Dette er ungdom som en byggenæring, med et stadig økende underskudd av faglærte, sårt trenger.

 

Nå kreves det handling

Vi som tar ungdommen på alvor og vil gi dem en opplæring og et fag de er stolte av, er lei av tomme ord og gode intensjoner. Det er handling som kreves. Handling gjennom innkjøpsstrategier som åpner dørene for lokale lærebedrifter som kan bære fagene videre gjennom kunnskapsoverføring fra mester til lærling. Bedrifter som satser på lokal ungdom og slipper dem inn i et arbeidsliv med trygge rammer og anstendige vilkår. Offentlige byggeplasser er ikke tilgjengelig for disse bedriftene, og har ikke vært det på mange år. Det tror jeg heller ikke de vil bli i Akershus med denne kortversjonen av Oslomodellens innkjøpsstrategier og uten et digitalt oppfølgings- og kontrollverktøy.

Venter mer av kommunene

I Byggmesterforbundet Oslo og Akershus setter vi derfor vår lit til kommunene på Romerike og ellers i Akershus som kan innføre egne innkjøpsstrategier for kommunale prosjekter. Sørg for at kommunens byggeplasser blir arenaer for kommunens ungdom ved å sikre markedstilgang og like konkurransevilkår for lokale lærebedrifter med fagkompetanse og lærlinger i kommunale prosjekter. Slik kan kommunene være med på å sikre gode praksisfellesskap for overføring av ferdigheter og kunnskap som vil utvikle fagene og fagarbeiderne og gjøre dem i stand til å løse kommunenes fremtidige utfordringer innen bygg og anlegg. I motsatt fall forsvinner fagene, fagkompetansen og gjennomføringsevnen på tross av høy aktivitet og god oppdragsmengde.

Harald Hansen
Daglig leder, Byggmesterforbundet Oslo og Akershus

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *