Debatt om Maimodellen: Robert Steen, finansbyråden i Oslo. Peggy Hessen Følsvik, nestleder for LO. Forbundssekretær Per Skau fra Fellesforbundet og konsernsjef i Backe Gruppen Eirik Gjelsvik. (Alle foto: Byggmesteren)

Foreslår Maimodell for hele landet

Med Oslomodellen som mal foreslår fagbevegelsen og Agenda en ny, nasjonal standard som skal gjelde for offentlige innkjøp i alle kommuner. Byggmesterforbundet og entreprenørene stilte opp for å diskutere viktige deler av kravene.

Retningslinjene i Maimodellen er utarbeidet av Agenda og ble lansert på en konferanse i Oslo for fagbevegelsen, kommunens etater og leverandører.

– Jeg håper og tror at dette kan bli første skritt mot nasjonale seriøsitetsbestemmelser. Arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøse aktører er som vann. Tetter du et sted, renner vannet bare videre til neste hull. Useriøse som ikke får innpass i Oslo kommune, går videre til nabokommunene og prøver seg der. Det kan Maimodellen endre på, sier finansbyråd Robert Steen til Byggmesteren.

Les også: Vil kreve og sjekke at leverandører betaler pensjon

Seriøs agenda

Hittil har 170 kommuner i Norge innført ulike seriøsitetsbestemmelser for sine anskaffelser. Nå mener fagbevelgelsen, leverandører og politiske partier på venstresida at en nasjonal standard er nødvendig.

Agenda anbefaler i sitt notat (pdf) at den strengeste modellen, Oslomodellen, i første rekke blir standarden som tas i bruk av landets kommuner og på sikt rulles ut som nasjonal standard for alle offentlige innkjøp i stat, fylkeskommune og kommune.

– Oslo kommune ligger nå på 10% bruk av arbeidere fra bemanningsbyråer mot staten som er på 20%, sier Steen som henter ut sanntidsinformasjon fra HMSREG – kontrollsystemet som lar kommunen følge opp sine leverandører i henhold til Oslomodellens bestemmelser.

Robert Steen innleder konferansen med å rose Oslomodellen og stake ut nye mål for innkjøpsreglene:

– Oslomodellen er ung og det er fortsatt for tidlig å konkludere ved alle sider av modellen – men vi vet hvor vi skal og vi ser at vi er på riktig vei, sier byråden.

Fire av de mest kjente modellene som brukes av mange kommuner i dag.

Med en nasjonal modell som tetter hullene for de useriøse i hele landet, kan den negative utviklingen i blant annet byggebransjen snus, mener Steen.

– Det er et fantastisk mål og med det samme digitale kontrollsystemet i alle kommuner vil vi få en helt annen oversikt over leverandørene. Da unngår vi situasjoner hvor useriøse og kriminelle flytter seg for å drive videre andre steder. Har vi vurdert en leverandør som useriøs eller i risikosonen, vet de andre kommunene om dette med en gang, forklarer byråden til Byggmesteren.

Nødvendig standard

– Når vi ser hvor mange tusen ungdommer som står uten læreplass, utdanning og arbeid – da er det tydelig at vi må skape bedre veier inn til utdanning og arbeid for alle. Og stenge de kriminelle ute, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

– De som er bekymret for strenge seriøsitetskrav bør ta en titt på resultatene i Oslo og Telemark, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

I 2014 hadde Oslo noen av landets verste byggeplasser, ifølge LO og regionale verneombud.

– Vi så mange prosjekter preget av lange kontraktskjeder og mye elendighet i bunn. Undervisningsbygg hadde bare seks lærlinger innom på 12 store prosjekter. Kommunen hadde allerede lærlingsklausuler og flotte vedtak. Men virkemidlene lå og sov i en skuff på rådhuset, sier Gabrielsen.

– Dessuten var det kriminelle aktører som jobbet for kommunens leverandører – både nasjonale entreprenører, byggmestere og andre. De var ikke skikket til å bygge våre skoler og sykehjem, fastslår Gabrielsen som mener at LO ønsker en nasjonal standard i Maimodellen velkommen.

– Oslomodellen er svaret på dette fordi den sikrer oss lærlinger, seriøse bedrifter og holder kriminelle unna de offentlige anbudene – den største honningkrukka, sier Hans Christian Gabrielsen som ikke har mye ros å gi til regjeringens stortingsmelding om smarte innkjøp:

– Det er en uforpliktende melding som ligger milevis bak det dere gjør i Oslo!

Oslomodellen i praksis

På konferansen forteller Oslo Sporveier, Undervisningsbygg og Backe Gruppen om sine erfaringer med Oslomodellen. De er positive til mye, men noen av kravene er vanskelige å oppfylle og gi samtykke til.

– Oslomodellen krever mye av byggherrer. Vi bruker masse tid og krefter på oppfølgingen av leverandørene, sier juridisk direktør Terje Stepaschko i Undervisningsbygg.

Derfor er det viktig at Oslo- og Maimodellen er litt fleksible, forklarer spesialrådgiver Tatiana Starzhinskaya i byrådsavdeling for finans.

– Vi kan diskutere hvert enkelt krav lenge, men det viktigste er vel helheten. At alle kravene virker bedre sammen? Kravene om fast ansatte i minst 80% stilling og tarifflønn mellom oppdrag, er veldig viktig og har stor virkning på en rekke av de andre bestemmelsene og effekten, sier Starzhinskaya og minner om at bl.a. lærlingkravet kan fravikes dersom leverandøren kan dokumentere at de har gjort alt som er mulig for å få inn lærlinger i prosjektet sitt.

Et annet viktig tiltak i Oslo- og Maimodellen, er sanntidskontrollen via HMSREG.

– Vi kan se når det bare er 30% faglærte på jobben og det er noe helt annet enn å kontrollere prosjekter og leverandører i ettertid, sier Starzhinskaya.

Enhetsleder Frank Nilsen fra Tromsø kommune gir en god innføring i leverandørenes reaksjon til innføringen av Oslomodellen i Troms:

– De synes innføringen går bra, men sier: Ikke innfør regler som ikke kan kontrolleres!

Færre ledd og Lille-Doffin

Byggmesterforbundet er fortsatt positiv til Oslomodellen, men bekymret for at de små og mellomstore bedriftene ikke har fått mer å gjøre etter innføringen av den. Et viktig ankepunkt, er dagens krav til antall underleverandører i prosjektene.

– Kommunene og andre byggherrer burde få bestemme sine egne gjennomføringsmodeller. Oslomodellen har klare regler for antall underleverandører, men å begynne å telle antall ledd underleverandører – uavhengig av entreprisemodell – er ikke særlig lurt. Når du bygger, er det mange leverandører som må til for å få byggesaken til å gå opp, sier daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet.

– På grunn av for høye terskelverdier i offentlige innkjøp, ser vi nå en kraftig nedgang i antall utlysninger til og anskaffelser for SMB-bedriftene, sier Andersen.

 (åpnes i en ny fane)Byggmesterforbundet foreslår at Oslo kan innføre sin egen «Lille Doffin»:

– Kommunene kan selv velge lavere terskelverdier. NHO har lansert en meget god idé med Lille Doffin for å sikre mindre bedrifter fortsatt tilgang til markedet. Mulighetene med digital teknologi gir kommunene anledning til å heldigitalisere anskaffelsesprosessen, forklarer Andersen.

Tilsvarende HMSREG skal Lille Doffin kontrollere betaling av skatt og avgifter. Tilbydere må delta i anbudsprosessen på en digital portal og får all informasjon om utfallet av konkurransen på plattformen.

– Selvfølgelig kontrolleres også genrelle krav til foretakene som egne ansatte, fagarbeidere, lærlinger og kvalifikasjoner, sier Frank Ivar Andersen.

Entreprenørene

– All honnør til Oslo kommune fordi de har kommet så sterkt på banen med sine seriøsitetsbestemmelser. De er med på å få bukt med problemene vi sliter med i byggenæringen, sier konsernsjef i Backe Gruppen Eirik Gjelsvik.

– Det er to bestemmelser vi entreprenører er opptatt av og som ikke er lette å håndtere: Kravet om maks et underleverandørledd og sanksjonsbestemmelsene, sier Gjelsvik.

– Vi bygger stadig mer komplekse bygg og spesialiserer oss. Da er det uhensiktmessig at totalentreprenøren skal håndtere alle disse fagene flatt under seg. Det gir dårligere styring, dyrere bygg og dårligere kvalitet.

Lederen for Backe Gruppen er også uenig i at overtredelser skal straffes så strengt som Oslomodellen krever.

– Å sanksjonere med en prosent av kontraktssummen, er betydelig når vi entreprenører har en snittmargin på 3,5 prosent. Vi tror heller ikke det er positivt med klausuler om heving av kontrakter ved mistanke om brudd på konkurranseloven. Den loven er særdeles krevende og beveger vi oss inn i den med anskaffelsesmodeller, blir dette veldig krevende, sier Eirik Gjelsvik.

Ti bud for seriøse innkjøp i Maimodellen

Ifølge Maimodellen, bør de ti kravene under innføres i det nasjonale innkjøpsregelverket for offentlige virksomheter:

  1. Det skal i all hovedsak benyttes fast ansatte i minst 80 prosent stilling ved utførelse av arbeidet.
  2. Eventuell innleid arbeidskraft skal som hovedregel være fast ansatt i minst 80 % i utleiebedriften og få tarifflønn mellom oppdrag. Innleie regnes som ett ledd i leverandørkjeden og bruk av disse må dermed godkjennes på forhånd dersom de kommer inn som underleverandør.
  3. HMS-kort fra dag én, og registrering i et elektronisk registreringssystem ala HMSREG.
  4. Minimum 50 prosent av arbeidede timer skal utføres av fagarbeidere eller personer med dokumentert fagopplæring.
  5. Minimum 10 prosent av arbeidede timer skal utføres av lærlinger på områder med behov for lærlinger.
  6. Det skal kun tillates ett ledd av underleverandører i vertikal kjede. Oppdragsgiver kan åpne for bruk av ekstra ledd (i den grad det er strengt nødvendig av markedsmessige hensyn eller spesielle behov.)
  7. Utbetaling av lønn til konto i bank, og forbud mot kontant betaling av andre utgifter (kjøp av materiale mm).
  8. Nøkkelpersoner skal forstå og gjøre seg forstått på norsk. Minst én person per arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk.
  9. Oppdragsgiver har fullmakt til å innhente utvidet skatteattest. Oppdragstaker skal være registrert i StartBank.
  10. Yrkesskadeforsikring og OTP må kunne dokumenteres på forespørsel.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *