Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Motiverte elever som «bivirkning» av vekslingsmodellen

Vekslingsmodellen som lar elever veksle tettere mellom skole og bedrift i opplæringen, har fått flere til å fullføre utdanningen og ofte med bedre resultater.

– Lærlingene blir også mer motiverte, sier Trond-Harald Alvær ved fagopplæringskontoret i Hordaland fylke.

Trond-Harald Alvær, fylkesopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune.
Trond-Harald Alvær, fylkesopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune.

– Vi opplever også at vi oftere kan drøfte faglige spørsmål med dem enn med elever som følger vanlig utdanningsmodell. Til dels kan det også være mer kompliserte spørsmål, la han til da han holdt foredrag om erfaringene med vekslingsmodellen for Byggmesterforbundets formannskonferanse i Bergen forleden.

 

 

Forsøk for å redusere frafall

– Vekslingsmodellen ble startet som et forsøk i 2015 og skal fortsette til 2019. Hensikten med forsøket er å få ned frafallet i videregående skole, og det har vi lyktes med, sa Alvær. Både frafallet og fraværet er svært lavt blant vekslingselevene.

– Godt motiverte elever og lærlinger er så å si en bivirkning av forsøket med vekslingsmodellen. På et halvt år kan flere av elevene gjøre unna et helt års pensum i matematikk, fortsatte Alvær.

Utdanning som har virket i årevis

Byggmestrene i salen var begeistret over det de hørte.

– Veksling er det eneste som duger i fagopplæringen, man kan ikke dele kunnskap og praksis! konstaterte tømrermester og lærebokforfatter Anders Frøstrup.

En annen i salen poengterte at det var en utstrakt veksling mellom bedrift og lærlingskole som gjaldt da de fleste av byggmestrene i salen fikk sin utdanning.

 

Kunne fylt flere klasser

I tømrerfaget er det én klasse med vekslingsmodell i Hordaland. Den er på Slåtthaug videregående skole i Bergen. I år kunne det i hvert fall vært to klasser, kanskje tre. For det var 42 elever som søkte til vekslingsmodellen, men bare 15 fikk plass.

– Vi skal bare ha én klasse på én skole som del av forsøket vi er med på, forklarte Alvær.

Alvær la ikke skjul på at det er en del praktiske problemer med å få timeplanene til å gå opp, og det er også noen økonomiske utfordringer med utdanningsløpet.

Resultatene taler likevel for at fylket fortsetter med vekslingsklasser selv om Utdanningsdirektoratet ikke foreslår det i den mye omtalte rapporten om framtidig utdanning.

Les også: Vekslingsmodell som hovedløp

 

Suksess som bør gjentas

– Siden dette er en suksess, burde det jo vært slike klasser på flere skoler, sa Bjørn Rune Markhus. Han er nestleder i Byggmesterforbundets styre og har ledet forbundets utdanningsutvalg. Det har jobbet for å få til en vekslingsmodell i fagopplæringen.

I Bergen følger firmaene opp. Det er langt flere bedrifter som vil ha lærlinger fra disse klassene enn det er lærlinger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *