(Foto: Jåttå vgs)

Nyere trefasade råtner

Vedlikeholdsfritt? Fasaden av ulike treslag på Jåttå videregående skole begynte å falme, bule ut og råtne for tre år siden. Nå ser skoleeier på tiltak og mulig erstatning.

Skadene på Stavangers store skole vil sannsynligvis ikke føre til lekkasjer eller lignende i det ni år gamle bygget. Men fylkeskommunen er meget misfornøyd med situasjonen på den ni år gamle skolen.

Dyrt å skifte hele fasaden

Råtne bord, misfarging og bord som buler ut gjør at Jåttå videregående kan måtte skifte fasaden. Det er store arealer det er snakk om:

(Foto: Jåttå vgs)
(Foto: Jåttå vgs)

Fylkeskommunen jobber nå med å kartlegge hva som bør gjøres med bygget som er tegnet av de verdensberømte Henning Larsen Architects.

– Vi må respektere arkitekturen, men det kan ikke være slik at vi må skifte kledning hvert tiende år. Hvis vi må rive alt og føre opp igjen likt for likt vil dette bli en kostbar affære, sier Bygg- og eiendomssjef Heidi Klaveness til Rogalands avis.

– Det er problemer med fasaden. Vi har vært på befaring og sett på idrettsbygningen bak skolen, og så at fasaden var skadet der. Ved befaringen så vi at det også var skader på fasaden på selve skolebygningen, sier Klaveness til RA.

 

Asp eller Massaranduba?

Bygg- og eiendomssjefen sier til avisen at fylkeskommunen valgte trevirket asp fordi det skulle være vedlikeholdsfritt.

Andre kilder sier imidlertid at deler av kledningen er av typen massaranduba, som ofte benyttes til terrasser.

– Arkitekten, Henning Larsen Architects, var opptatt av at det skulle benyttes norske bestandige treslag, sier Klaveness og påpeker at trekledningen kun har en estetisk funksjon, siden det er fullverdig fasade bak.

– Skadene vil derfor ikke kunne føre til lekkasjer eller lignende, men det ser jo ikke bra ut, sier Klaveness.

Nå kartlegger bygg- og eiendomsavdelingen hvilke tiltak de skal gjøre. Det kan bli aktuelt å søke erstatning fra de som har oppført fasaden.

Ifølge rektor ved skolen ble skadene oppdaget for mer enn tre år siden og rapportert inn til fylkeskommunen. Skadene har vokst i omfang siden den gang.

 

 

2 kommentarer til “Nyere trefasade råtner

  1. Lite hyggelig lesning dette her. Høy faglig tømrerkompetanse trengs mer enn noen gang!

    Trefasaden på Jåtta vgs er ikke i massaranduba som er et mahogany-lignende tungt treslag fra Brasil/Amazonas med svært god holdbarhet (kl 1 i EN 350). Fasaden er av det som idag kalles osp i Norge. Den gammelnorske formen var også osp – flertall aspar. Skriftlig ble asp brukt lenge, særlig av de «fine». (se Våre skogstrær, Bjarne Lindbekk).

    Treslaget osp i seg selv er ikke klassifisert som «holdbart», men det vil om det brukes riktig, være holdbart i kledninger. I tillegg vil en grånet og nesten perlemorsaktig ospekledning være et vakkert skue når ospekvaliteten er førsteklasses og konstruksjonen optimal.

    Dersom kledninger eller andre bygningsdeler over tid ikke fungerer etter forventningene, er det kunnskapsløst, provinsielt alt for enkelt å skylde på arkitekten, uansett hvor berømt danske Henning Larsens Tegnestue er. I Norge har de bla. stått for Dragvoll universitet i Trondheim. Jeg ser på nettet at mange driver med denne typen øvelser.

    Arkitekter må samarbeide med tømrermestere og entreprenører, og må da få faglig baserte tilbakemeldinger dersom materialvalg og løsninger åpenbart er svake og lite egnet i det aktuelle klima, beliggenhet etc.. Dersom de utførende ikke kan, eller unnlater å gi slike tilbakemeldinger, er man etter mitt syn i stor grad ansvarlig for eventuelle byggfadeser.

    Jeg tror (minst) følgende punkter skulle vært vurdert av arkitekt og tømrerne ved valg av osp som fasademateriale på Jåtta:
    – osp utvendig bør ha stående fiberretning, ikke liggende brukt som kledning. Osp kan ikke brukes som golv utvendig.
    – osp må ha anledning til god uttørking mellom regnbyger/fuktige perioder. Vil det skje med aktuell konstruksjon, beliggenhet og orientering?
    – osp kan ikke beskrives som «vedlikeholdsfri» når den benyttes som utvendig kledning. Det må legges opp til et vedlikeholdsprogram som innebærer periodevis kontroll og enkel utskifting av tredeler.

    Beste hilsner
    Anders Frøstrup
    Tømrermester og lærebokforfatter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *