Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

– Bygningskontroll er over og ut

– Det er ikke riktig av kommunene å drive bygningskontroll, de skal ikke legge seg bort i tekniske krav i søknad eller tilsyn, sier avdelingsdirektør Ketil Krogstad i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

– Det forventes ikke at kommunene skal drive bygningskontroll, det er over og ut for lenge siden, sa Krogstad på Byggesaksdagene som DiBK arrangerte i november i fjor. Hele foredraget er tilgjengelig på www.dibk.no.

Avdelingsdirektøren viste til at byggteknisk forskrift allerede i 1997 slår fast at det er den som bygger som skal ha ansvar for å bygge riktig. Når kommunene er opptatt av kvalitet og kjompetanse, må de rendyrke tilsyn med foretakene, og sikre at de har kompetansen som trengs. Er det nødvendig med teknisk kontroll, må det skje ved uavhengig kontroll av profesjonelle foretak med ansvar, sier han.

Krogstad mener det er opplagt at kommunene ikke kan ha nødvendig kompetanse til tekniske tilsyn.

 

Les også: Stimulere foretakene heller enn flere tilsyn

 

 

Ulike praksis i kommunene

Krogstads uttalelser i foredraget er interessante sett i sammenheng med Byggmesterforbundets og den øvrige byggenæringens krav om tilsyn på byggeplass, ikke bare med dokumenter.

Avdelingsdirektør Janneke Solem i Dibk svarer

Janneke Solem, avdelingsdirektør i DiBK. (Foto: Morten Brakstad)
Janneke Solem, avdelingsdirektør i DiBK. (Foto: Morten Brakestad)

slik på spørsmålet om hvorfor tilsynene skal skje med dokumenter:

– Bakgrunnen er erfaringer i byggenæringen med stor variasjon mellom kommunene, og et ønske om større forutsigbarhet og bedre tilrettelegging for digital saksbehandling. Men kommunene kan selvsagt vurdere tekniske krav ved tilsyn. De velger selv om dokumenttilsyn, inspeksjon, intervju eller andre framgangsmåter er mest hensiktsmessig, forklarer Solem i en e-post.

 

Dokumenttilsyn mest effektivt

– Kommunene har begrenset med ressurser og kompetanse, og har mulighet til å prioritere ut fra dette, fortsetter hun.

– For mange kommuner innebærer det at tilsynet blir mest effektivt ved å se på foretakenes kompetanse og system framfor å ettergå tekniske løsningsvalg. En slik tilnærming bidrar også til at foretakene oppfyller kravene, ikke bare i ett enkelt prosjekt, men hver gang. Og det bidrar til at rollefordelingen ivaretas: foretakene har ansvaret for at kravene oppfylles, kommunene har et mer begrenset ansvar for å påse at dette skjer.

– Hvis det er tvil om tekniske krav er oppfylt, kan uavhengig kontroll være et bedre egnet virkemiddel for kommunen å benytte, skriver hun.

 

4 kommentarer til “– Bygningskontroll er over og ut

  1. Når ansvarshavende og utforende entreprenør bygg eit ulovleg rekkverk og nekter å endre det. Kven skal då byggherren vende seg til når ikkje kommunen har noko ansvar. Det går over stokk og stein no i byggebransjen. Det var ikkje slik det var tenkt då stortinget endra bygningslova. Kommunen skulle ha tilsyn. Når kommunen gir ansvarsrett må dei vel også kontrollere at ansvarshavende ikkje fjuskar ? Eller ?

  2. I følge Bustadsoppføringslova, kan tiltakshaver holde igjen penger i sluttoppgjøret hvis utførende entreprenør har f.eks. bygd et ulovlig rekkverk; altså nok penger til å leie inne andre til å få rekkverket forskriftsmessig utført. Dessuten skal entreprenøren stille sikkerhet for riktig oppfyllelse av kontrakten før han får ut penger for byggearbeidene. Dette sikrer forbrukeren mye mer enn disse ansvarsrettsreglene som kommuner skal håndtere. Ansvarsrettsreglene slik de fungerer i dag er et blindspor for å få bedre bygg. Kundene bør bli flinkere til å be om referanser og påse at Bustadsoppføringsloven blir praktisert riktig. Og da vil de inkompetente aktørerene med dårlige holdninger forsvinne fra markedet. I det siste er også byggelånsbankene blitt mye flinkere til å etterspørre sikkerhetsstillelse/bankgarantier fra aktørene.

  3. Hva med eltilsyn og vvs- kontroll før anlegg overtas av borettslag og andelslag? Når ble det slutt på bygningskontrollen? Undertegnede bor i et borettslag bygget i 2006, og blir nå konfrontert med at flere stikkontakter, også på badet, mangler jording. Det samme gjelder VVS hvor Varmtvanns- berederen er montert innerst i kjøkkenbenken uten avløp til sluk, og uten lekkasjevarsling 🫢? Og når disse feilene blir oppdaget må hver enkelt beboer koste reparasjoner?!! Hva har skjedd med bygningskontrollen? Blir vi svindlet alle sammen, – og hvorfor blir vi ikke advart før vi gjør vårt livs investering i en topp moderne bolig?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *