Bernhard Hamgaard Tufto–FL er bygg- og tømrermester som driver ADM. Byggtjenester AS på Frogner i Akershus.

Grunn til bekymring for fjernet lokal godkjenning?

Enkelte uttrykker en bekymring for at avvikling av ordningen med lokal godkjenning vil danne grunnlag for økt utbredelse av useriøse aktører i byggevirksomheten.

Bekymringen er knyttet til den likestilte mulighet det vil gis ved å kunne søke om ansvarsrett via formularet NBR 5181, for derpå å erklære tilstrekkelig faglig kompetanse, og på den måte tilrettelegges adgang for ikke-kompetente håndverkere inn i byggfagene. Underforstått at deres prisnivå og den økonomiske moral, vil undergrave den seriøse grupperingen og føre til ikke-likestilt grunnlag, ved prisvurdering av et arbeid.

Videre gis det inntrykk av at krav til faglig kompetanse ikke blir vektlagt etter 1. januar 2016 og slik fremmer grunnlag for vinningskriminalitet i knyttet til byggfagene: Når skader oppstår, er fuglen fløyet.

Les også: Grunn til å være skuffet over godkjenningen

«Ansvarsrett – Hva nå med kompetansen?»

annonse

 

Kjernen i denne sak er hvilken virkning bruk av NBR 5181 gir og hvor bruken myntes direkte til søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.

Med dette som grunnlag, inntrer byggesaksforskriften § 9-1 sitat:

«Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten og oppfylle forskriftskrav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner. »

 

Varsler aktivt tilsyn

Ulike nyhetsbrev og medier har orientert om at det i perioden 2016 til 2020, med mulig forlengelse, i stort omfang vil utøves aktivt tilsyn med foretak uten sentral godkjenning. Oppmerksomhet knyttes til om foretaket oppfyller forskriftskrav til kvalitetssikringsrutiner ved oppfyllelse av plan- og bygningsloven og faglige kvalifikasjoner.

Alle som i dag utøver virke innen funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, vet hva dette innebærer i krav knyttet til faglig viten, faglig struktur og kvalifikasjonsnivå.

 

Godkjenne utenlandsk fagkompetanse

En dom fra Brussel stiller krav til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om å tilrettelegge for at utenlandske fagarbeidere skal kunne få godkjent sin kompetanse.

Den gitte forutsetning er derimot at deres utdanning minimum tilsvarer norsk fag- eller svennebrev samt mesterutdanning og høyskolenivå. Med dette menes at ved å påberope seg kompetanse som ses i forhold til norsk fagbrev, svennebrev, kompetanse innen mesterutdanning eller høyskoleutdanning, vil læreplan for disse fag legges til grunn. Enhver vil da forstå at NOKUT vil gi mange avslag i tiden som kommer, når referansen er byggesaksforskriften § 9-1 og likestilt kompetanse ikke er til stede.

For å forstå dette i sin vidde, tilsier utvist politisk vilje jf. den nevnte dommen, at dette i realiteten er en utstrakt hånd i form av en bjørnetjeneste mot utenlandske arbeidere og foretak. Dette kan ikke ses som annet enn at norske næringsinteresser er ivaretatt. Konsekvens av denne tilnærming ser vi i form av myndighetenes massive markedsføring av den nye ordningen for sentral godkjenning, som et nytt seriøsitetsstempel av foretak. Dette igjen for å endre forbrukermarkedet til å benytte sentralgodkjente foretak, som i sin grad vil bli underlagt noe strengere kontroll under fanen av DiBK som tilsynsorgan. Det er mange foretak som har benyttet lokal godkjenning med de fordeler dette har gitt, og derpå har opparbeidet en historie som danner virksomhetens referansegrunnlag ved søknad om sentralgodkjenning.

Slik sett er ikke dette noen stor trussel for næringen, og må ses å være en forbedring i sin vridning på sikt. Det er helt klart at det i en periode vil medføre at intensjonen om å redusere graden av feil innen byggfag, vil få en markant stigning, for slik å danne grobunn med hevd i at ordningen er mislykket med krav om endring.

 

Byggmestre skulle selv reagert

Det registreres at det gis kritikk til Byggmesterforbundet, og slik ymtes frempå en forståelse av at de i sitt engasjement for byggmestere, har måttet gitt tapt. Det er ikke Byggmesterforbundet som har tapt, det er alle byggmestere som ikke har engasjert seg i dybdeforståelsen som har tapt. Dette i tilknytning til manglende engasjement da kommunal og regionaldepartementet i april i år la ut forslaget til høring.

Mestere i byggfag utfordres derfor til å vise samme engasjement i en viktigere sak enn det som er emne i denne artikkel. Oppfordringen gjelder å samle seg om å rette et omfattende krav til myndighetene, der vår utdanning ses likestilt med høyere utdanning, for samme virkeområde og funksjon, med likestilt studiepoeng.

 

Vår utdanning er i realitet ikke sett på som noen likestilt kompetanse, og dette strider mot enhver markedsføring av mesterutdanning som kompetanse, og som grunn til å velge en mester. Dette til tross for at de faktiske administrative oppgaver, bedriftsledelse, lovforståelse, myndighetsforståelse, byggesaksbehandling og prosjektledelse, prinsipielt er likestilt annen utdanning som gir studiepoeng. Dette kan speile det resultatet der Byggmesterforbundet med andre bransjeorganisasjoner ikke har nådd frem i fanesaker overfor BNL da det tuftes på en faglig interessekonflikt knyttet til markedsposisjon.

 

Svinger ingeniøren hammeren?

Bygg- og tømrermester med 4 års virketid bak seg gis i funksjon tiltaksklasse 1 for funksjonen ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.

Tiltaksklasse 2 innen funksjonen ansvarlig søker, gis byggmester med 6 år virke i denne tiltaksklasse.

Tiltaksklasse 2 innen funksjonen ansvarlig utførende gis byggmester med 3 års virke i denne tiltaksklasse, hvorav utførelse i klasse 3 gis mot 180 studiepoeng: Hvem har sett en høyskoleingeniør svinge hammeren utover praksistiden? Disse er som oftest ledere.

Se det så med forbrukerøyne: Hvorfor benytte en bygg- og tømrermester til oppføring av egen bolig, når enhver privatperson etter SAK § 6-8 gis samme adgang til likestilt prinsipalt ansvar som ansvarlig søker, prosjekterende og utførende i tiltaksklasse 1?

Se dette i virkning av at det ikke er noen etat eller organisasjon som kan, eller som utøver verifikasjon av en sammensatt utdanning med opparbeidet praksis, i relasjon til oppgaver.

Med dette som varsel vil mange av dere i året 2016 bli skuffet, frustrert eller såret, og mange vil se seg nødt til å avvikle sitt foretak. Dette er kompetanseforfall med mestere som offer.

 

Bernhard Hamgaard Tufto–FL

Bygg- og tømrermester som driver ADM. Byggtjenester AS på Frogner i Akershus.

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommentarer (2)

Grunn til bekymring for fjernet lokal godkjenning?

  1. Eskil Ørdal

    ØKT UTBREDELSE AV USERIØSE AKTØRER? Det er jo ikke «økt utbredelse» bransjen frykter, men det allerede svært utbredte omfang, spesielt innenfor området, «renovering, oppussing og rehabilitering», i forbrukermarkedet, hvor det hverken er søknadsplikt eller registreringsplikt. Alle har jo sett at eksisterende ordninger, hverken sentral eller lokal godkjenning har hatt noen som helst effekt for å redusere omfanget av arbeidskriminalitet, herunder svart arbeid. I forhold til arbeidskriminalitet er det således et blindspor å gå videre med den frivillige ordningen, med «sentral godkjenning».

  2. Erlig Reknes. Bergen

    Det er undrene at bransjen med sitt apparat ikke har innflytelse her!
    I aftenposten nylig tok avisen opp svart arbeid: Jeg sakset ut følgene innlegg i avisen, de holdninger som kommer frem her, bør bransjen ta på alvor.
    Sitat: Flyktningene som kommer til Norge har kompetanse vi kan nyttiggjøre, skriver Jostein Hatlebrekke i dette innlegget.Hvem er han, hva snakker han for, «sin syke mor.»
    De «som bygget landet» er for lengst blitt pensjonert. Dagens byggere kan like gjerne være fra Kabul som fra Knarvik .Sitat slutt.
    Dette virker som det er en som taler med to tunger, ????????

Kommenter

Del denne artikkelen