Et av de store temaene på årets Arendalsuka har vært svart arbeid og hvordan samfunnsproblemet kan løses politisk.
Hva taper Norge?
Tankesmien Agenda presenterte et perspektivnotat om svart arbeid i Arendal, der svart arbeid i privatmarkedet oppsummeres og løsninger presenteres.
Notatet som er skrevet av forskeren Linda Skjold Oksnes er vel verdt en gjennomlesning – du kan laste ned dokumentet her (pdf).
Forskeren anslår nøkternt at Norge hadde et skattetap på omtrent 63 milliarder kroner i fjor som følge av svart arbeid.
For å sette tallene i en sammenheng betalte vi 13,7 milliarder i formuesskatt og 165 milliarder i arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2014.
Det betyr at hva som tapes i skatteinntekter som følge av svart arbeid utgjør godt over en tredjedel av inntektene fra arbeidsgiveravgiften og fire og en halv gang hva som ble betalt i formuesskatt i 2014, skriver Oksnes.
Tallet er omtrentlig, men Skattedirektoratet er ifølge Oksnes i gang med å gjøre en tilsvarende analyse for å finne tydeligere tall.
Ny underklasse
Tankesmien mener at Norge må sette inn flere tiltak for å redusere bruken av svart arbeid i husholdningene. Tapet av skattekroner er en side av saken. Mer alvorlig er den sosiale og samfunnsøkonomiske kostnaden.
Landet er godt på vei til å få en underklasse av mennesker som arbeider svart, uten rettigheter eller en sikker fremtid.
Agendas første forslag er å gi private forbrukere økt ansvar. Staten bør redusere grensen for når private husholdninger kan holdes medansvarlig for skatteunndragelse ved kontant kjøp. Her foreslås det at grensen senkes fra 10 000 til 6000 kroner, som er lik skattefritt beløp.
Private husholdninger bør som andre oppdragsgivere være pliktig til å sjekke om bedriften som leverer tjenesten er offentlig godkjent.
Skatteetatene må også få utvidet sine muligheter til å kontrollere private forbrukere.
Digital kontroll?
Agenda foreslår å etablere et lavterskel- eller førstelinjetilsyn i samarbeid mellom skatteetaten, arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. Denne ordningen kan håndtere tips, sjekke arbeidskontrakt, id-kort og registrering.
Tankesmien har innsett hvor vanskelig det er å vite hvor og når arbeid i private hjem utføres. Derfor slutter forskeren seg til forslaget i rapporten «Enkelt å være seriøs» om en digital registreringsordning for utførte tjenester i private boliger.
Anbudssider som finn.no, mittanbud.no og anbudstorget.no må pålegges å informere om regelverk og straffer, og formidle sjekklister forbrukeren selv kan bruke enkelt.
Anbudsportalene bør også være pålagt å sikre at bedrifter i bransjer hvor det er offentlige godkjenningsordninger, som i renholdsbransjen, faktisk er godkjent, skriver Agenda.
Alt annet enn ROT
Notatet er tydelig på at holdningskampanjer og vilkårlige kontroller ikke er nok. Den beste løsningen ville være et økonomisk tiltak som kunne redusere konkurranseulempen for de seriøse aktørene og skapte flere hvite arbeidsplasser.
Dette er ROT-fradraget uegnet til å oppnå i Norge, mener forskeren, som likevel innrømmer at fradraget har gitt dels gode resultater i Danmark og Sverige.
Men «det er for mange problematiske sider ved denne modellen til å kopiere den i Norge. Ordningen er administrativt tung og kostbar, har uklar effekt, kan gi grunnlag for nye unndragelser, og har dessuten uheldige fordelingseffekter ved at den tilfaller husholdninger med relativt høy inntekt», skriver Agenda.
Dermed er ikke et skattefradrag for bruk av seriøse håndverkere i egen bolig løsningen.
Istedet konkluderes det med at Norge må «finne bedre løsninger for å skape flere hvite arbeidsplasser og redusere konkurranseulempen for virksomheter som driver
hvitt.»
Byggenæringen, politikere og forskere må lete videre, mens omfanget av svart arbeid øker år for år.