Hvert år deler Norsk Kulturminnefond ut midler til istandsetting av verneverdige kulturminner. Søknadsfristen var 1. november, og aldri har søkebunken vært større. 774 søknader tikket inn i år.
– Det er utrolig mange som ønsker å bruke av egen tid og egne midler for å sette i stand gamle hus, fartøyer, industribygg, hageanlegg og andre minner om fortiden. Dessverre kan vi bare gi støtte til omkring halvparten, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.
Les også: Gjenskaper Gammelstua fra 1876
Regjeringen la før helgen fram budsjettforliket hvor Kulturminnefondet får en økning fra 65 millioner kroner til 80 millioner kroner for 2015.
– Vi gir tilskudd til eiere i stadig flere kommuner. Det er blitt etablert bygningsvernsentre rundt om i landet som er i direkte kontakt med eiere av kulturminner. Noen fylkeskommuner har også flere rådgivere som har nær kontakt med kommuner og eiere, sier Bjørgen.
Fortiden blir stadig mer populær i sosiale medier. Kulturminnefondets Facebook-sider har etter hvert fått 10 000 følgere. Riksarkivet har tilsvarende.
Viktig håndsrekning
De verneverdige kulturminnene er det mange av, over en halv million i tallet. De har et mindre strengt vern enn fredete eiendommer og er eid av private. For eksempel er det få fredete boliger, mens de fleste hus fra før 1900 er verneverdige.
Et typisk oppussingsprosjekt er på 300 000 kroner, hvorav staten bidrar med 100 000 kroner gjennom Norsk Kulturminnefond. Resten står eieren for, i form av egen kapital og dugnadsinnsats.
I sum utgjør årets søknader til Kulturminnefondet prosjekter på til sammen 203 millioner kroner.
Skjevt fordelt
Av Kulturminnefondets midler går cirka 85 prosent til bygninger, det være seg hus, låver, stabbur og naust. Fem prosent går til fartøyer. Kulturminner kan også være gravhauger, stier og historiske hageanlegg.
Søkerne til årets pott får svar i april.
– Vi har etter hvert gitt støtte til prosjekter i to tredjedeler av landets kommuner, men jobber for at midlene skal spres enda mer ut over landet. Vi merker oss at det er en viss skjevfordeling, sier Bjørgen.
105 av årets søknader kom fra Oppland, mye takket være at fylkeskommunen har egne bygningsvernrådgivere ved regionsmuseene.
Fra Vestfold kom det bare 16 søknader i år. Også fra agderfylkene er pågangen laber. Mens søknadene fra Rogaland har mer enn doblet seg på to år.
– Kystkultur er et satsingsområde for fondet, og vi ønsker oss flere søknader fra kystfylkene, sier Bjørgen.
Prosjekter som fikk støtte i fjor:
Private bygninger: 286
Industri- og forretningsbygg: 28
Offentlige og allmenne bygninger: 19
Båter og fartøyer: 18
Utenomhusanlegg og kulturlandskap: 8
Ferdsel og samferdselsanlegg: 6
Andre konstruksjoner: 6
Annet: 5