– Se her! Sjur Åsgård er entusiastisk når han står inne i huset og viser fram natursteinene som ble brukt til å mure det som en gang var kjelleren under en liten del av bygget.
– Godt håndverk! På veggene i det gamle huset ble det lagt panel på innsiden av tømmerstokkene. Panelen malte de gul og blå.
– Det ble brukt kongeblå, den dyreste fargen, på et av vinduene.
– Sammenlignet med materialene i boligen som vi bruker på gården, et hus fra 1970-tallet, var materialene i gammelstua mye mer solid, forteller håndverkeren til Byggmesteren.
Originalt
Åsgård er godt i gang med å sette i stand gammelstua, mest mulig slik den var originalt.
– Den vanskeligste jobben var å rette opp igjen huset. Bygget var skjevt flere veier, den største høydeforskjellen var 40 centimeter fra det høyeste til det laveste punktet, sier Åsgård som er både antikvarisk håndverker og gårdbruker.
– Hvordan fikk du ideen om å søke støtte fra Norsk kulturminnefond?
– Jeg har arbeidet som antikvarisk håndverker i tre år, noe jeg gjør fortsatt, tilknyttet Uthusprosjektet på Røros. Jeg kjente til ordningen fra før. Kanskje var det landbrukskontoret på Os, hjemkommunen vår, som fikk oss til å søke, sier han.
Han og kona Gro Johnsen Åsgård er sammen om prosjektet på deres gård i Langen i Dalsbygda nord i Hedmark fylke. Gården ligger oppunder fjellet, en og en halv kilometer fra nærmeste nabo. Langen er et perfekt sted å bo for Åsgård som har 20 Alaska husky hunder og driver med hundekjøring.
Søknaden
Åsgård søkte Kulturminnefondet om støtte til å rette bygget, skifte tømmerstokker, skifte gulv og gulvbjelker, restaurere alle vinduene, pipa og taket. Etternittplatene på taket fjernes og erstattes med torvtak.
– Hele prosjektet for restaurering beregnet vi til å koste 800.000 kroner, inkludert egeninnsats for en fjerdedel av dette beløpet.
Og kulturminnefondet ga støtte, slik han søkte om, til en del av utgiftene.
Os kommune, hvor han bor, har også gitt økonomisk støtte, gjennom SMIL-ordningen (tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket). Til sammen ble det derfor et overkommelig prosjekt, i og med at han kan gjøre mye selv.
Som i 1876
– Mange lignende tømmerhus har råtnet opp for lenge siden, mens andre står og forfaller. Hvorfor vil dere ta vare på huset på gården nå?
– Enten må man være rik ellers så må man få økonomisk støtte, om man skal sette i stand slike bygninger, mener Åsgård.
– Vi kjøpte gården i Langen i 2006. Da var gammelstua elendig vedlikeholdt med mye råteskader, både i selve råbygget og ellers.
– Hvordan skal bygget bli når det står ferdig?
– Mest mulig slik det sto da det ble flyttet fra Tolga og opp til Langen i 1876. Som antikvarisk håndverker har jeg gått på kurs i håndhøvling av både listverk, panel og gulvbord på Røros, med Roald Renmælmo som læremester.
Etter disse kursene vet jeg hvor mye arbeid som ligger i hver enkelt planke. Derfor verdsetter jeg de originale materialene deretter, og kaster minst mulig. Det som må skiftes ut, lager jeg selv med håndhøvelen.
– Det er mye arbeid med restaurering av gammelstua, men veldig moro å gjøre denne jobben, sier Åsgård.
Kulturminnefondet
* Alle som har et fredet eller verneverdig kulturminne, kan søke om støtte fra Norsk kulturminnefond. Fondet ble opprettet av Stortinget i 2002, og hovedformålet er å støtte istandsetting av kulturminner i Norge. Kulturminnefondet er en virksomhet under Klima- og miljødepartementet, med administrasjon på Røros.
* Norsk Kulturminnefond har søknadsfrist 1. november hvert år. Søknad om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond blir behandlet en gang i året. Vedtak blir gjort i styremøte i april.
* Kulturminnefondet har gitt 50 millioner kroner i støtte i år, og kommer til å gi 50 millioner kroner i støtte i 2015.
* Kulturminnefondet har laget egne søknadsskjemaer som ligger ut på deres internettside www.kulturminnefondet.no. Det vil bli mulig å søke elektronisk.
* Alle prosjekter som er gitt tilskudd i 2014, finnes i en oversikt på kulturminnefondets internettside www.kulturminnefondet.no, under stikkordet tildelinger.
* Om lag halvparten av søkerne fikk avslag på sine søknader i forrige tildeling.
– Den viktigste årsaken til avslag er at mange prosjekter ikke er gjennomarbeidet kulturminnefaglig, sier kontorsjef Einar Engen i kulturminnefondet. Noen tror også at oppussing eller modernisering av bygg er det samme som å ta vare på kulturminner.
Kjennetegnet på en god søknad er at søkeren vil ta vare på mest mulig av det opprinnelig, både i valg av materialer, verktøy og måten man bygger på.