Daglig leder Cato O. Karlsen varsler en viktig endring i sertifikatordningen.

Tema våtrom: Hvorfor våtromsskadene ikke tar slutt

Byggebransjens våtromsnorm har eksistert i snart 20 år, og tusenvis går på kurs i våtromsarbeider hvert år. Likevel er våtrommene like skadeutsatte.

– Manglende kompetanse og særlig tverrfaglig kompetanse, er grunnen til at det stadig er mange skader på våtrommene, mener Cato O. Karlsen, som leder Fagrådet for våtrom.
– Enkelte bedrifter mener de har gjort alt riktig, men det hender det skyldes at de ikke vet bedre. Jo mer en lærer, desto mer skjønner en at en trenger å lære, poengterer Karlsen.

– Kurs og kompetanseheving er en evig prosess, fastslår han.
– Folk flytter på seg, til andre jobber og annen virksomhet, og får ikke lenger direkte bruk for våtromskunnskapen sin, mens det kommer folk etter dem som kanskje ikke har den samme kunnskapen inne før de går i gang.

 

Rekord i kurs

I alt hadde Fagrådet for våtrom over 2.000 deltakere på kurs i fjor. Det var det høyeste tallet siden kursstrukturen ble lagt  i 2003.

– Men det er ikke alltid firmaene lar gutta som skal utføre jobben på badene gå kurs. Ofte er det lederne vi ser, og det er vel og bra at de vil lære seg et så viktig felt, men ville vært enda bedre om de også hadde med flere av gutta som skal gjøre jobbene, mener han.

 

Tre problemområder

Fagrådet får mange henvendelser om skader på våtrom. Karlsen registrerer med glede at flere håndverkere tar kontakt etter at fagseksjonen i Fagrådet ble utvidet.
– Særlig er det bra om håndverkere søker råd og bistand før de setter i gang og før et problem oppstår, sier Karlsen.
– Skadene vi hører om, dreier seg som regel om tre problemområder, oppsummerer lederen for Fagrådet.Det gjelder manglende fall eller feil fall, membransystemer og feil som skyldes mangler i konstruksjonen.

 

Vanndammer etter dusjen

– Gulv som legges med for lite fall, er veldig vanlig. Folk klager fordi det ligger igjen vanndammer etter dem når de har dusjet. Noen ganger skyldes dette at kundene ønsker store fliser som det er vanskelig å få riktig fall med. Da er eneste alternativ å senke ned nedslagsfeltet i dusjen, og bygge dette med mindre fliser som man kan få det fastsatte fallet på, 1:50, foreslår Karlsen.

Et annet skadepunkt skyldes manglende sikring mot vannskader. Slike skader av kraftig vannsøl kan oppstå om et blandebatteri eller en dusj skulle åpne slusene. Det skal være 25 mm fra toppen av slukristen til overkant av membran ved døra. Følger man ikke den regelen, kan man risikere at vann flommer ut av baderommet, poengterer han.

 

Membraner og leggeanvisninger

– Om håndverkerne tok seg tid til å lese leggeanvisningene, kunne sannsynligvis mange våtromsskader vært unngått, fortsetter fagrådslederen.
– Sørger man for å bruke produkter som er godkjente til norske bygg, bruker dem i foreskreven mengde, og passer på nødvendige tettinger rundt alle gjennomføringene, er sjansene store for at det går bra, mener Karlsen.

Leggeanvisningen sier hvor store mengder som skal brukes for at smøremembranen skal bli tilstrekkelig tjukk. Hvor mye som trengs på hvert baderom, må håndverkeren beregne før han setter i gang.
– Står det at det skal brukes 2,2 kilo per kvadratmeter, går det med 22 kilo på en flate som er 10 kvadratmeter stor.

 

Membran under eller over støpen?

Om membranen skal legges over eller under støpen, er ikke avgjørende. I Oslo- og østlandsområdet foretrekkes membranen under støpen, ellers i landet er det vanligst å legge den oppå støp, under flisene.

Våtromsnormen likestiller løsningene. De har begge sine fordeler og ulemper, og begge krever at håndverkeren har kunnskap om hva han gjør og hvorfor han velger den ene av løsningene.

Bane- eller smøremembran?

Banemembran og smøremembran har sine fordeler og ulemper, poengterer Cato Karlsen når vi spør om hva han vil anbefale.
Produktene med Sintef teknisk godkjenning eller tilsvarende, er testet og dokumentert gode nok. Forutsetningen er at de brukes etter anvisningene og at arbeidet gjøres samvittighetsfullt.
Svenskene, som benytter mye foliemembran, har også sine utfordringer på våtrom, påpeker han.

 

Med høyde for krymp

– Når det oppstår skader som følge av mangler i konstruksjonen, er det som regel fordi man ikke har tatt tilstrekkelig høyde for at treverket krymper. Det trengs kunnskap for å beregne hvordan trevirket utvikler seg i konstruksjonene, og det må gjøres før arbeidene begynner. Det handler om prosjektering, og manglende prosjektering er ofte en utfordring.

 

Svake konstruksjoner

Mange skader oppstår i forbindelse med rehabilitering av bad. Da handler det gjerne om at konstruksjonene er dimensjonert for smått i forhold til dagens krav.

Den som skal rehabilitere bad i eldre bygninger, må sjekke tilstanden i konstruksjonen grundig før han setter i gang, og gjøre de nødvendige utbedringene for å unngå skader, anbefaler Karlsen.

Les også: Tema våtrom: Krever daglig oppfølging

Liten, krevende oppskrift

Catos beste tips

Praktisk håndbok i våtrom

 

 

 

 

 

En kommentar til “Tema våtrom: Hvorfor våtromsskadene ikke tar slutt

  1. Hei
    Skal det ikke være 25mm fra slukrist til gulv ved dør?
    Ikke til overkant membran.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *