Åse Kleveland er en mangeårig beundrer av Else Rønnevig og hennes innsats for bevaring av kulturarven rundt om i landet. Den nye boka "Gamle Hus" med forfatterens egne bilder mente Kleveland hadde gitt et rikt og vakkert resultat.

Bok rommer 30 år med gamle hus

Lovordene kom tett da Else Rønnevig, bedre kjent som Sprossa, lanserte sitt nye bokprosjekt, Gamle Hus, på Vøienvolden gård i Oslo i går. Tidligere kulturminister Åse Kleveland mente Rønnevig hadde hjulpet mange til å ta vare på kulturarven.

30 års engasjement for bevaring av gamle hus er her samlet mellom to permer. Rønnevig har både skrevet og tatt mange av bildene i den rikt illustrerte boka, som hun gir ut på eget forlag.

 

Ivrig stipendiat

Åse Kleveland hadde fått boka dagen før og syntes boka var et vakkert resultat av et omfattende arbeid.

– Else Rønnevig er noe spesielt. Hun har hjulpet mange til å ta vare på kulturarven. Hun besitter ikke spisskompetanse eller er spesialist på et område, men har den brede kompetansen bevaring handler om. Hun har tenkt helhet og sammenheng, og det ser vi ligger til grunn for boka, sa Åse Kleveland ved lanseringen.

Kleveland ga som kulturminister Else Rønnevig et fireårig statsstipend som åpnet for å kunne engasjere seg sterkere for bevaring av gamle hus.

– Du er den som har produsert mest i løpet av dine fire år som statsstipendiat, sa Kleveland, og mente Rønnevig har bidratt til å utløse den lokale kompetansen hos mange enkeltmennesker for bevaring av den lokale kulturarven.

 

Etterlyser dialog

Else Rønnevig selv etterlyste en bedre dialog innen bevaringsfeltet.

– Jeg har ønsket meg en bedre dialog mellom antikvariske myndigheter, huseiere og håndverkere. Det står ikke så bra til med den dialogen, men det begynner å hjelpe. Antikvariske myndigheter bør bli flinkere til å begeistre. Nå kommer de med lover og regler, men huseierne må begeistres.

Else Rønnevig ville at boka skulle være et styringsverktøy for huseiere.

– Huseiere med større kunnskaper slipper å stå med lua i handa.

 

Bevar håndverket

Hun var også opptatt av at håndverkstradisjonene ble godt ivaretatt.

– Mister vi kunnskapen om håndverket i et land, kan det gå riktig ille.

Hun fnøs av dem som snakker om vedlikeholdsfrie løsninger innen bygg, og mente at det meste av det som tilbys av byggevarer og -materialer i dag har maksimum 30 års levetid.

Alle byggevareutsalg burde ha en egen avdeling rettet inn mot gamle hus, for nå er det vanskelig å finne de riktige produktene til bruk ved bevaring.

I sin egen hjemby Lillesand hadde hun sett flott panel av kjerneved med noe vedlikeholdsbehov bli byttet ut med uhøvlet panel. Eieren på over 80 år mente at det nok ville holde i hans levetid.

En nærmere omtale av boka Gamle Hus kan leses i Byggmesterens juliutgave.

Kommenter

Del denne artikkelen