Det antyder leder Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå, som står bak utregningene. I gjennomsnitt fikk lønnsmottakere en lønnsøkning på 4 prosent fra 2011 til 2012.
Dele med finans
Jumboplassen på lønnsutviklingen må bygningsarbeiderne dele med hotell- og restaurantarbeidere og ansatte i finanssektoren. For sistnevnte er det selvfølgelig snakk om et helt annet lønnsnivå, og den beskjedne utviklingen her skyldes lavere bonusutbetalinger i fjor.
Varehandel er også en gruppe med lav lønnsutvikling, som i stor grad skyldes stor utskifting, slik at få får uttelling for lang ansiennitet. Det samme gjør seg altså gjeldende i byggebransjen, som etter en kraftig nedbemanning etter finanskrisa i 2008-09, nå ansette eller leier inn folk igjen.
– Det er slik at de hyrer inn polske og baltiske håndverkere som ikke har ansiennitet og som ikke nødvendigvis blir lenge, men som normalt sett, hvis de var norske snekkere ville hatt høyt ansiennitetstillegg, sier Ådne Cappelen til Klassekampen.
Frykter økt rente tar økt lønn
LO-leder Roar Flåthen forbereder seg til årets lønnsoppgjør, som er et mellomoppgjør som utelukkende dreier som om lønn.
– Vi er normalt veldig forsiktige i tariffsammenheng med å trekke inn rentenivået, for da må vi gjerne trekke fra når renta går ned, sier han.
Styremedlem Ove Toska i El&It-forbundet er ikke like forsiktig.
– Bankene har fått særvilkår gjennom mange år. Når de nå signaliserer betydelige renteøkninger på toppen av rekordresultatene fra i fjor, så er det helt uakseptabelt, sier Toska til Dagsavisen.
Han frykter at bankenes varslede renteøkninger vil spise opp eventuelle lønnstillegg.
NHO har null å tilby
Nå er det ikke sikker det blir noen tillegg som kan spises opp, for NHO-leder Kristin Skogen Lund vil ha nulloppgjør der det også forhandles lokalt. Timelønna i Norge ligger 61 prosent høyere enn våre handelspartnere i EU viser tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som nylig ble publisert.
At høy produktivitet skal gi høye lønnstillegg holder ikke, mener Skogen Lund, som viser til sentralbanksjef Øystein Olsens tale der han pekte på at det ikke har vært noen økt produktivitet i Norge de siste fem år.
Lysere bilde
Beregningsutvalget gir imidlertid et mer nyansert bilde av norsk industri. De sier at flere kostnadsindikatorer peker på en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Men resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling peker i en annen retning. Utvalget viser til at timelønnskostnadene hos oss reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, og en høyere lønnsvekst de siste årene.
Produktiviteten i norsk industri har de siste ti år økt med i snitt 2,5 prosent årlig, noe mindre enn hos våre handelspartnere. Men utviklingen i løpende priser per timeverk er langt mer positiv. Den viser at norsk industri har hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn industrien hos handelspartnerne.
Les mer på Frifagbevegelse.no, der det også er mulig å laste ned en kortversjon av beregningsutvalgets rapport.