– Planene for fremtidens yrkesfaglige utdanning i Østfold er vedtatt, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje til Byggmesteren etter gårsdagens møte og styrevedtak om ny skolestruktur i Østfold.
– Slik situasjonen er blitt er det svært viktig at fylkeskommunen, sammen med bransjene, sikrer gode utdanningstilbud for de som ønsker å bli maler eller murer, sier Harald Hansen i Bygghåndverk Norge.
Må endre skolestrukturen
Endringer som kan ha stor betydning for både elever, skoler og lokalt næringsliv, ble diskutert under et møte der Bygghåndverk Norge og fylkeskommunen var samlet.
– Målet er å tilpasse utdanningen til arbeidsmarkedets behov og samtidig sikre at flere elever fullfører utdannelsen, sier Evje.
Fylkeskommunen har planer om å bygge nye videregående skoler i Fredrikstad og Sarpsborg. Disse prosjektene innebærer også at dagens Borg og Glemmen videregående skoler vil bli lagt ned i fremtiden.
– Dette er imidlertid ikke en endring som skjer over natten. Det vil ta flere år, siden nye skolebygg må stå ferdige før noen av dagens skoler kan stenges, forklarer fylkesordføreren.
Før fylkeskommunen bestiller nye skolebygg, må de enkelt sagt vite om det også skal bygges egne verksteder og lokaler for VG2 byggfag eller ikke. Østfold er bekymret for å investere i sånt hvis søkertallene synker.
– For å opprette en klasse på en yrkesfaglig linje kreves det minimum ti søkere. Hvis søkertallet er lavere, blir linjen lagt ned. Dette skaper utfordringer i å opprettholde et variert tilbud for elever i regionen, forklarer Evje og legger til at frafallet på yrkesfaglige linjer er høyt.
– Mange elever som begynner på en yrkesfaglig utdanning, ender opp uten fagbrev eller en yrkeskarriere. En vanlig tilbakemelding er at de første to årene inneholder for mye teori. Dette er et av problemene man ønsker å løse gjennom å vurdere alternative modeller som 1+3-ordningen, forklarer Evje.
Tømrerelevene likte 1+3-ordningen
Blant modellene som nå er vedtatt videre vurdert i Østfold, er 1+3-ordningen, der yrkesfagelever gjennomfører ett år på skole etterfulgt av tre år i praksis. Dette skiller seg fra den tradisjonelle 2+2-modellen, hvor to år tilbringes på skole og to år som lærling.
Erfaringer fra andre steder i landet viser at 1+3 kan være et attraktivt alternativ, særlig for elever som opplever mye teori i de første årene som utfordrende. Forsøk med 1+3 modellen for elever i tømrerfaget er allerede gjort på Greåker vgs.
– For mange elever er 1+3 positivt fordi de gjør det bedre ute i praksis og får individuell oppfølging fra lærere og bedrifter, sier fylkesordføreren.
Bygghåndverk Norge: Se på eksisterende ordninger
Bygghåndverk Norge (BHN), som representerer Malermestrenes Landsforbund, Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening, mener at avviklingen av VG2 Overflateteknikk og VG2 Mur/betong vil få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen til disse fagene.
– Ungdommens valgmuligheter innen yrkesutdanning reduseres, noe som er uheldig i en tid med stort behov for faglærte håndverkere. Selv om ungdomskullene er små, mener vi at vi har et felles ansvar for å fremme yrkesfag og gjøre dem mer attraktive for å få opp søkertallet, fastslår Harald Hansen.
Selv om fylkeskommunen foreslår en alternativ 1+3-modell, hvor elevene går ett år på skole og deretter har tre år som lærling i bedrift, mener Bygghåndverk Norge at det er avgjørende at denne modellen bygger på eksisterende og velprøvde praksiser.
– I forslaget fra fylket, legges det opp til en egen «Østfold-modell» for «Tilpasset Opplæring i bedrift 1+3» med en alternativ ansvarsfordeling og finansiering. Det er vi skeptiske til, sier Hansen.
BHN foreslår at fylkeskommunen samarbeider med bransjene for å sikre at 1+3-modellen gjennomføres på en måte som bygger på allerede etablerte praksiser.
– 1+3-modellen er et kostnadseffektivt og kvalitetssikret alternativ, og kan gjennomføres uten merkostnader for fylkeskommunen. Likevel understreker vi at det ideelt sett ikke bør gå på bekostning av ungdommens muligheter til å velge tradisjonelle opplæringsløp som VG2, sier Hansen.
– Vi oppfordrer fylkeskommunen til å samarbeide med bransjen for å finne løsninger som fremmer yrkesfag og sikrer rekrutteringen til alle håndverksfag, sier Harald Hansen i Bygghåndverk Norge.
En kommentar til “Vil satse på 1 års skole og 3 års praksis for byggfagelever i Østfold”
Skulle vert gjennomført over alt – og ikke usannsynlig alle praktiske fag,
Med synkende ungdomskull bør det være logikk i at folk kommer ut i jobb tidlig.
Å «oppbevare» personer på en skole gir nok ikke bedre samfunnsborgere heller.
Prislappen for samfunnet er enorm ved å holde folk borte fra en jobb de fleste ville trives bedre i enn på sitte i venteboksen på VGS.
At det også ville bli bedre fagfolk med mer tid ute i bedrift kan en bare notere som en «følgeskade». Sannsynligvis ville en få mindre kriminalitet på kjøpet, og muligheten for mindre psykiske lidelser ville nok og bli merkbart.
Men noen må ha mot nok til å si at keiserens nye klær sjelden er virkelige.
Også i troen på at reformer ikke alltid bør gi nye dumheter.
Oraklet fra Helgeland