I to dager samles Byggmesterforbundets lokale ledere, styre og administrasjon på Gardemoen for å planlegge hva medlemsorganisasjonen skal arbeide for og engasjere seg i de neste åra.
Les også: Samler nytt styre om felles mål
Små og store mål fram til 2027
– Vi er av og for medlemsbedriftene og nå skal vi legge ned en innsats for disse, innleder styreleder Arild Kolltveit på Styrelederkonferansen. Byggmesteren fra Bergen mener samlingen er viktig for å sette detaljerte mål i Byggmesterforbundet, avgjøre byggmesternes holdning til politiske spørsmål og bli bedre kjent.
Byggmesterforbundet har mange forslag til hvordan organisasjonen og datterselskaper som Byggmesterforsikring skal vokse. I grupper skal byggmesterne jobbe med veivalg innen næringspolitikk, rekruttering til tømrerfaget og styrking av de regionale forbundene i hele landet.
Særlig viktig er målet om å rekruttere flere medlemsbedrifter til forbundet: Tusen medlemmer er målet i 2027.
Hansen forteller at Byggmesterforbundet forsterker laget med enda en advokatfullmektig og en ny fagsjef i 2025.
– Vi er en kompetansebedrift som bistår medlemmene og gjør dem bedre. Da må vi ha nok ressurser når medlemmene ringer oss, fastslår Hansen.
I grupper skal byggmesterne på Styrelederkonferansen bestemme hvilke strategimål som skal prioriteres først, hvordan kravene til bærekraft kan bli til lønnsomme markedsfordeler for medlemsbedriftene og de skal foreslå praktiske kompetansemål i mesterutdanningen.
– Denne strategiplanen er virkelig omfattende. Man må jo lure på om Byggmesterforbundet har ressurser til å løse alt, bemerker en byggmester fra Vestlandet.
– De viktigste målene kommer først. Derfor vil vi ha deres mening om hva som skal prioriteres, svarer Hansen og legger til at rekrutteringen til tømrerfaget står høyt på hans liste.
– Selv med bedringen i søkingen til byggfagene er den langvarige trenden at vi blir færre fagarbeidere i fremtiden. Kampen om arbeidskraften hardner til og medlemsbedriftene kan ikke belage seg på at de får inn tilstrekkelig med yngre krefter via lærlinger fra videregående skoler. Vi må også få folk til å stå i produksjon lenger, ellers går vi tom for arbeidskraften som kan bygge og rehabilitere landet, forklarer Harald Hansen.
Mesterbrevets status er sterk
Før byggmesterne går igang med strategien for de neste årene, får de en forskers syn på mesterbrevets historie, status og mulige utvikling fremover av Hedda Haakestad fra arbeidsforskningsinstituttet FAFO.
I sine undersøkelser og rapporten Mesterbrevets rolle i arbeidslivet og kunnskapssamfunnet intervjuet FAFO hele 750 tømrermestere.
– I dag er det 7 000 aktive tømrermestere i Norge – disse utgjør nesten halvparten av landets aktive mestere og sammen med maler- og murmesterne har de en stor og delvis ubrukt maktposisjon i arbeidslivet, sier Haakestad.
Rapporten viser at statusen til mesterbrevet i tømrerfaget fortsatt står sterkt i samfunnet, og at det er et stort potensiale for å styrke statusen ytterligere i bygningstekniske regelverk og næringspolitikk.
– Mesterbrevets status vil overleve i det moderne kunnskapssamfunnet fordi håndverket representerer en egen type kunnskap som har andre kjennetegn og krav enn hva som enkelt kan ivaretas innafor universitets- og høyskolesektoren, fastslår Haakestad.
Forskeren har sett særlig til den sterke mesterbrevordningen i Tyskland.
– Tyskland beviser at du kan ha en veldig streng mesterbrevordning, der man ikke får lov til å bygge uten nødvendige kvalifikasjoner, og samtidig ha en sunn konkurranse i markedet og høy kvalitet, sier Haakestad.
Hun ser ingen tegn til nedgang i oppslutningen om mesterbrev i tømrerfaget. Likevel er mesterkvalifikasjonens rolle i kunnskapssamfunnet og kompetansepolitikken litt utydelig, blant annet fordi mesterutdanningen ikke gir studiepoeng.
– Det er opplagt at mesterbrevet burde legges inn i NKR-systemet. I sin tid ble dette avvist av myndighetene fordi mesterbrevet er en såkalt privat ordning med mesterbrevavgift. Når de aller fleste andre land i Europa gir studiepoeng for mesterbrev, burde Norge gjøre det samme, sier forsker Hedda Haakestad på Byggmesterforbundets Styrelederkonferanse.
En kommentar til “Byggmesterne legger strategien for nye år”
Byggmesterforbundet bør også se på Mesterbrevets funksjon i sammenheng med kvalifikasjonskrav i tiltaksklasser og kreve store endringer her;
I dag får man knapt spikret paller i enkelte kommuner, da erfaring over lang tid ikke regnes med (viskes ut) når sentral godkjenning skal fornyes. (eller ved tilsyn av kvalifikasjoner i byggesak)
En bør kunne forvente at en bygg/tømrermester får en form for «overordnet ansvar» for områdende: søker, prosjektering, utførelse og kontroll, der vanlige trehus/tomannsboliger, rekkehus og felt-utbygging inngår fullt ut. Og alle andre fagområder er under denne «overordnete funksjonen»
I dag kan man f.eks. bygge seks frittstående eneboliger, men ikke en 6-mansbolig iht. gjeldende regelverk. Det er ikke nok å «heve statusen» på Mesterbrevet, det må også inneholde noen kvalifikasjonsnivåer som gjør at man kan kjenne seg sikker på at man ikke får gjennomført oppdraget og man har sikkerhet for at det er nedfelt i forskrifter og lovverk.
Praksiskravet i forskriftene må også endres, slik at nyutdannete mestere får virke fra dag én, og ikke etter flere års praksis etter Mesterbrevet er ervervet.
En lærer, bussjåfør eller en sykepleier får lov å jobbe dagen etter eksamen, mens en byggmester må har flere års praksis før man kan påta seg ansvar i byggesak. Virker som noen har sovet i timet når forslaget ble klubbet igjennom.
Lars Einar Ulriksen
Byggmester & ansvarlig søker
(med nok praksis til å sende inn søknader)