Byggmesterne legger strategien for nye år

I to dager samles Byggmesterforbundets lokale ledere, styre og administrasjon på Gardemoen for å planlegge hva medlemsorganisasjonen skal arbeide for og engasjere seg i de neste åra.

Les også: Samler nytt styre om felles mål

Små og store mål fram til 2027

– Vi er av og for medlemsbedriftene og nå skal vi legge ned en innsats for disse, innleder styreleder Arild Kolltveit på Styrelederkonferansen. Byggmesteren fra Bergen mener samlingen er viktig for å sette detaljerte mål i Byggmesterforbundet, avgjøre byggmesternes holdning til politiske spørsmål og bli bedre kjent.

Byggmesterforbundet har mange forslag til hvordan organisasjonen og datterselskaper som Byggmesterforsikring skal vokse. I grupper skal byggmesterne jobbe med veivalg innen næringspolitikk, rekruttering til tømrerfaget og styrking av de regionale forbundene i hele landet.

Særlig viktig er målet om å rekruttere flere medlemsbedrifter til forbundet: Tusen medlemmer er målet i 2027.

Hansen forteller at Byggmesterforbundet forsterker laget med enda en advokatfullmektig og en ny fagsjef i 2025.

– Vi er en kompetansebedrift som bistår medlemmene og gjør dem bedre. Da må vi ha nok ressurser når medlemmene ringer oss, fastslår Hansen.

I grupper skal byggmesterne på Styrelederkonferansen bestemme hvilke strategimål som skal prioriteres først, hvordan kravene til bærekraft kan bli til lønnsomme markedsfordeler for medlemsbedriftene og de skal foreslå praktiske kompetansemål i mesterutdanningen.

– Denne strategiplanen er virkelig omfattende. Man må jo lure på om Byggmesterforbundet har ressurser til å løse alt, bemerker en byggmester fra Vestlandet.

– De viktigste målene kommer først. Derfor vil vi ha deres mening om hva som skal prioriteres, svarer Hansen og legger til at rekrutteringen til tømrerfaget står høyt på hans liste.

– Selv med bedringen i søkingen til byggfagene er den langvarige trenden at vi blir færre fagarbeidere i fremtiden. Kampen om arbeidskraften hardner til og medlemsbedriftene kan ikke belage seg på at de får inn tilstrekkelig med yngre krefter via lærlinger fra videregående skoler. Vi må også få folk til å stå i produksjon lenger, ellers går vi tom for arbeidskraften som kan bygge og rehabilitere landet, forklarer Harald Hansen.

Mesterbrevets status er sterk

Før byggmesterne går igang med strategien for de neste årene, får de en forskers syn på mesterbrevets historie, status og mulige utvikling fremover av Hedda Haakestad fra arbeidsforskningsinstituttet FAFO.

I sine undersøkelser og rapporten Mesterbrevets rolle i arbeidslivet og kunnskapssamfunnet intervjuet FAFO hele 750 tømrermestere.

– I dag er det 7 000 aktive tømrermestere i Norge – disse utgjør nesten halvparten av landets aktive mestere og sammen med maler- og murmesterne har de en stor og delvis ubrukt maktposisjon i arbeidslivet, sier Haakestad.

Rapporten viser at statusen til mesterbrevet i tømrerfaget fortsatt står sterkt i samfunnet, og at det er et stort potensiale for å styrke statusen ytterligere i bygningstekniske regelverk og næringspolitikk.

– Mesterbrevets status vil overleve i det moderne kunnskapssamfunnet fordi håndverket representerer en egen type kunnskap som har andre kjennetegn og krav enn hva som enkelt kan ivaretas innafor universitets- og høyskolesektoren, fastslår Haakestad.

Forskeren har sett særlig til den sterke mesterbrevordningen i Tyskland.

– Tyskland beviser at du kan ha en veldig streng mesterbrevordning, der man ikke får lov til å bygge uten nødvendige kvalifikasjoner, og samtidig ha en sunn konkurranse i markedet og høy kvalitet, sier Haakestad.

Hun ser ingen tegn til nedgang i oppslutningen om mesterbrev i tømrerfaget. Likevel er mesterkvalifikasjonens rolle i kunnskapssamfunnet og kompetansepolitikken litt utydelig, blant annet fordi mesterutdanningen ikke gir studiepoeng.

– Det er opplagt at mesterbrevet burde legges inn i NKR-systemet. I sin tid ble dette avvist av myndighetene fordi mesterbrevet er en såkalt privat ordning med mesterbrevavgift. Når de aller fleste andre land i Europa gir studiepoeng for mesterbrev, burde Norge gjøre det samme, sier forsker Hedda Haakestad på Byggmesterforbundets Styrelederkonferanse.