— Nå legger regjeringen frem Norges første handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok, sier olje- og energiminister Terje Aasland på lanseringen av handlingsplanen.
Les også: Energikommisjonen: – Vi må spare 20 TWh i bygg raskt og Energibruken i norske bygg kan halveres
Tekniske krav like viktig som støtte
Stortinget har fastsatt et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg. Regjeringen vil nå vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet framover. Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg.
I handlingsplanen varsler regjeringen at satsingen for å utløse mer energieffektivisering skal styrkes, blant annet gjennom særskilte krav, styrking av eksisterende støtteordninger og målrettede informasjonstiltak.
I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen:
- Å øke bevilgningen til Enovas arbeid med energieffektivisering med 180 millioner kroner.
- Å videreføre og styrke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner.
- Å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken med til sammen 15 millioner kroner for å styrke deres arbeid med energieffektivisering.
— Regjeringen er opptatt av at staten skal gå foran og vise vei. Virkemiddelapparatet skal støtte opp om gode energitiltak, men beslutningene om energieffektivisering tas i all hovedsak ute hos ulike aktører. Her er det mange som må gjøre en innsats, både i stat, kommune, næringsliv og husholdninger, sier Aasland.
I handlingsplanen foreslår regjeringen flere tiltak for energieffektivisering, herunder:
- Regjeringen klargjør hvordan energieffektiviseringsmålene skal følges opp og vil sørge for en tydelig ansvarsfordeling i myndighetsapparatet. NVE skal blant annet arbeide for å øke kvaliteten i data og analyser om energibruk og bistå i arbeidet for energieffektivisering i ulike sektorer.
- Regjeringen vil stille egne krav til energieffektivitet i statlige innkjøp og drift. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023.
- Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme
- Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften. Mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg, skal utredes.
- Regjeringen vil forbedre energimerkeordningen, blant annet med sikte på å bli mer relevant for eksisterende bygg og at oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres.
- Regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og bidra til faglig støtte fra energimyndighetene for å bygge opp under kommunenes viktige arbeid med energieffektivisering, herunder etablere et eget kompetanseforum for erfaringsutveksling mellom kommuner.
- Regjeringen vil følge opp mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030 og be NVE utrede et mål om redusert strømforbruk på 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015