Målet med denne fyldige artikkelen er ikke å dvele ved noen mørke skyer i horisonten akkurat nå, men å vurdere tømrerfagets stabilitet i et større perspektiv. Ikke som bærekonstruksjon i en bygning selvsagt, men stabilt med tanke på å forbli samlet som ett fag, og med en faglig sterk sluttkompetanse for tømrersvennen.
Les også: Fagfornyelsens betydning for tømrerfaget
Jeg inviterer deg derfor med på denne gjennomgangen fra opprinnelsen, mesterlære i praksisfellesskap, tradisjon og utvikling, via utdanningsveier, dokumentasjonsordninger, godkjenningsordninger og utdanningsreformer. Til de forskjellige perspektivene som påvirker tømrerfagets utvikling. Avslutningsvis Byggmesterforbundets rolle i utviklingen og en oppsummering.
Yrkesfagenes opprinnelse og mesterlæra
Ethvert fag har en gang i tiden oppstått for å dekke menneskelige behov, direkte eller indirekte, og for en erfaren tømrer er det godt mulig å forestille seg hvordan faget kan ha blitt til. Drevet av de grunnleggende behovene, men samtidig begrenset av materialenes egenart, kunnskapen og datidens verktøy.
Tømrerfaget er et av våre eldste og største yrker, med synlige spor tilbake til vikingtiden, og uten tvil med en historie mye lengre tilbake. Gjennom middelalderens laugsystem fant utdanningssystemet sin naturlige form gjennom mesterlæra. Et system som har fungert godt helt opp til våre dager, ved at erfarne mesterne overfører kunnskap til lærlinger og svenner mens de står i jobb.
Det er gjennom produksjon i dette praksisfelleskapet vi har størst innovasjon i faget, og mesterlæra står uten tvil som grunnfjellet i norsk fagopplæring, med sine røtter rett sørover på kontinentet. Ikke bare internt i det enkelte fag, men i samspillet mellom ulike fag og yrkesgrupper. Noe som også har gitt tømreren en naturlig lederrolle i mange prosjekter, som den mest sentrale når det gjelder tilstedeværelse og informasjonsflyt.
I den andre enden av skalaen blir det derfor tilsvarende negativt hvis en person som er i en utdanningssituasjon ikke er del av et stabilt fellesskap, men isteden blir overlatt mye til seg selv. Det å lære et håndverk tar tid, og man fortsetter å lære av sine kolleger lenge etter at svenneprøven er avlagt. Tilsvarende er det å lære bort til kollegene også en del av håndverket. Med andre ord er den beste måten å lære et bygghåndverksfag på samspill i praksisfellesskap over tid.
Tradisjon og utvikling
Hvis vi ser på utviklingen av selve tømrerfaget, fra industrialiseringen og frem til i dag, er det spesielt én ting som har påvirket mer enn noe annet, og det er tilkomsten av den elektrisk drevene sirkelsaga. Jeg snakker selvsagt om varianten som ble brukt på sagbrukene.
For det var den typen sag som virkelig satte fart på produksjonen av trelast, og åpnet for nye byggemetoder. Først reisverk og deretter lett bindingsverk, som også ble standardisert i et modulsystem. Ikke bare bidro denne byggemetoden til rasjonell og kostnadseffektiv gjenreising etter 2. verdenskrig, den la også mye av grunnlaget for det faglige innholdet i dagens tømrerutdanning.
Utdanningsveier, dokumentasjons- og godkjenningsordninger
I takt med tømrerfagets utvikling, har faget blitt svært populært og attraktivt. Markedet har sørget for at behovet for flere tømrere stadig har ekspandert, og det samme har utdanningssystemet. Ikke minst i antall utdanningsveier frem til svennebrev. Fra før av hadde vi lærlingeordningen, som fordeler seg på rettighets- og voksenlærlinger. I tillegg til praksiskandidatordningen, som har 25 prosent lengre læretid og baserer seg på dokumentert praksis.
Videre kom det i 2018 en ordning som heter «Fagbrev på jobb», beregnet på personer i lønnet arbeid. Med utgangspunkt i realkompetansevurdering kan disse få opplæringen de mangler på arbeidsplassen frem til fag-/svennebrev.
Det er også under utprøving en utdanningsvei som heter «Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY)». Varianten baserer seg på at læreplanene for Vg3 deles inn i moduler, som kandidatene gjennomfører med utgangspunkt i kompetansen de allerede har.
Den største forskjellen på sistnevnte variant og Fagbrev på jobb, er at kandidatene ikke trenger å være i fast jobb for å gå inn i utdanningsløpet. Den modulbaserte opplæringen vil primært foregå i bedrift, mens deler av den kan realiseres gjennom introduksjonsprogrammer, arbeidsmarkedstiltak og skole.
I tillegg ble det i 2016 innført en godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, hvor søkere fra en del europeiske land kan få vurdert utdanningen sin opp mot norske fag. En sidestilling av utdanningene betyr ikke at de er identiske. Kun at de inneholder tilstrekkelig mange av de vesentlige elementene. Uansett gir den flere rettigheter forbeholdt fagarbeidere.
Lettere å bli tømrer?
Historien forteller oss at det i tidligere tider ble lagt større vekt på personlig egnethet enn i dag. Hadde man ikke det som skulle til for å passe inn i et fag, fikk man heller finne seg noe annet å gjøre. Men så var jo ikke markedskreftene så sterke som de er i dag, med tilsvarende behov for rekruttering. Det var heller ikke regelverket, ressursene, evnen og viljen til å hjelpe svake grupper og enkeltpersoner gjennom et utdanningsløp.
Sett i et samfunnsperspektiv eller et individperspektiv, er altså dagens utdanningssystem bedre egnet enn noensinne til å gi markedet påfyll av flere fagarbeidere ved å gjøre det mulig for flere personer å oppnå et fag-/svennebrev, eller tilsvarende. Et aktuelt spørsmål i den forbindelsen er om samtlige utdanningsveier har like god kvalitet på innholdet. Eksempelvis er det bare noen av dem som prøves med en sentralgitt teorieksamen.
I lys av det overnevnte kan det også være interessant å se nærmere på hva som påvirker utviklingen av fagutdanningen og spesielt tømrerfaget. Både i samfunnet generelt og byggebransjen spesielt.
Utdanningsreformer og tilpasninger
Med noen års mellomrom kommer det en ny utdanningsreform, eller endringer i den gjeldende. Som regel ligger det flere tunge rapporter til grunn for endringsbehov, ført i pennen av diverse utvalg og forskningsmiljøer. Selvsagt begrunnet med faktaopplysninger, men også farget av sentrale enkeltindivider.
Grunnlaget kan være faglig utvikling, endringer i bransjen, nye samfunnsbehov, statistikk, forskning og politiske føringer. Resultatene kan være sammenslåinger, fordypninger og nye fag, endret utdanningsstruktur, nye læreplaner og utdanningsveier. Som oftest er utviklingen til det bedre, men ikke alltid. Det kommer an på hvor godt gjennomtenkt den er, og hvilket perspektiv man ser den i.
Perspektivene som påvirker
For det finnes flere perspektiver, og et par av dem er nevnt allerede. Det opplagte er vel at det er fagenes naturlige utvikling som er bestemmende, og slik er det kanskje for enkelte av dem, men langt fra alle. Tømrerfaget er som kjent et stort fag med mange utøvere, nisjer, spesialiseringer og dermed flere særinteresser. Vanligvis deles det inn i nybygg og rehabilitering, som begge inngår i utdanningen.
Samtidig er det store forskjeller på industriell trehusproduksjon og det å bygge kompliserte, arkitekttegnede eneboliger. Det er også store forskjeller i produksjonsmetodene for eneboligbygging og næringsbygg. I tillegg er det en del bedrifter som jobber med restaurering eller lafting, som er typiske spesialiseringer eller etterutdanninger som springer ut fra tømrerfaget.
Med utgangspunkt i aktørene innen tømrerfaget, kan man si at de representerer forskjellige bedriftsperspektiver, som f.eks. håndverks-, industri- og tradisjonsperspektivet. Forskjeller som bl.a. kommer tydelig frem i perioder med tariff- eller læreplanarbeider.
Perspektivene som springer ut fra enkeltindividet, samfunnet, fagene og bedriftene, er imidlertid ikke de eneste. Det som påvirker bedriftene aller mest, er nok markedsperspektivet. Altså det markedet til enhver tid etterspør og er villig til å betale for. Det være seg nye huskvaliteter, byggemetoder, stilarter eller boformer. Det hjelper lite at man behersker en nisje fullt ut, dersom den ikke lengre er etterspurt.
Når det gjelder utdanningsreformer og alt de fører med seg, ser man også at skoleperspektivet trer frem. Skoleeiere og spesielt faglærere kan godt brenne for yrkesfagene de tilbyr, men når skoleklasser står i fare for å bli nedlagt, eller arbeidsplassene deres blir truet, er det nettopp dette som blir førende for deres meningsdannelse og argumentasjon, selvfølgelig.
Det siste perspektivet jeg vil trekke frem, og som kan påvirke yrkesfagenes utvikling i fremtiden, er internasjonaliseringsperspektivet. For det finnes dem som mener at landegrenser og alt de representerer, bør viskes ut i langt større grad enn i dag. Inkludert en fagarbeiders eksklusive rett til å utøve faget sitt i eget land.
Selvsagt er det positivt for en fagarbeider at faget kan utøves fritt i alle land, og med alle rettigheter. Det er også positivt for arbeidsmarkeder som etterspør flere fagarbeidere. På den annen side vil en slik utvikling lett kunne føre til flere byggefeil og økt konfliktnivå. Eksempelvis med utgangspunkt i manglende kompetanse, annet klima, andre produkter, faglige løsninger og tradisjoner.
Byggmesterforbundets formål med tømrerfaget
Et av forbundets viktigste formål er å verne om tømrerfagets tradisjonsrike betydning og samtidig tilpasse faget til tidenes skiftende krav. Dette gjøres på flere måter, bl.a. ved å delta i aktuelle råd og utvalg, læreplanarbeider, høringsprosesser og ved å utvikle lærestoff.
Vi er imidlertid ikke de eneste med interesser i tømrerfaget. Det finnes også andre bransjer som organiserer bedrifter som helt eller delvis driver virksomhet innen faget, eller som organiserer deres ansatte. Selv om begrepet ikke er klart definert, kalles disse organisasjonene ofte for fageiere. I tillegg er det mange fagmiljøer rundt i landet, som har interesser i deler av faget, eller beslektede fagområder som f.eks. lafting og restaurering.
Oppsummering
Det ligger mye ære i det å være vokter og fanebærer for tømrerfaget. Skal man jobbe tett på fagutdanningen, er ærefrykt et godt utgangspunkt. I dette ligger bl.a. erfaring og forståelse for fagets egenart, verdi, historie og innsikt i utøvernes faglige tenkesett. For sitter man i posisjon til å påvirke, er det enkelt å gjøre stor skade, selv med gode intensjoner. Et kjent sitat sier følgende: «Litt lærdom er en farlig ting.»
Min erfaring og bekymring etter tjue års arbeid med utdanning og kompetanse i forbundet, er at tømrerfaget holdes sterkt og samlet så lenge vi er tett på. Som du sikkert har skjønt, er utgangspunktet for vårt engasjement bransjens håndverks- og bedriftsperspektiv. Dersom dette skulle reduseres i fremtiden, er jeg ganske sikker på at flere av de andre perspektivene raskt vil hevde sin rett. I verste fall på en slik måte at det får negative konsekvenser for faget.
Det kan f.eks. bety: at det innføres en eller flere fordypninger i faget, at det deles opp i to eller tre forskjellige fag-/svennebrev, at den sentralgitte teorieksamen fjernes for alle utdanningsløpene, at svenneprøven fjernes eller erstattes med noe enklere, at det innføres enda flere alternative utdanningsløp for å imøtekomme flere kategorier mulige fagarbeidere, eller at nivået senkes på innholdet i tømrerutdanningen. Eksempelvis for å imøtekomme flere utenlandske fagutdanninger.
Jeg håper på tømrerfagets vegne at jeg tar feil, og at det ikke er noen grunn til bekymring. For slike endringer vil være svært vanskelig å endre tilbake, når de først er gjort. Enn så lenge er vi samlet i ett stort tømrerfag med høy kvalitet på sluttkompetansen.