Høyre og byggmesteren helt enige om Lærlingfond

Møtet mellom Høyre og Byggmesterforbundet starter med en forklaring på hvor det er blitt av Oslos store byggmesterbedrifter.

– Nesten alle er kjøpt opp og har blitt entreprenører. Men i Bergen, Stavanger og delvis Tromsø har flere av medlemmene i Byggmesterforbundet over hundre ansatte og omsetter for 2 – 300 millioner, forteller byggmester Åsmund Østvold.

Les også: Støre: Norsk arbeidsliv trenger en storrengjøring (+)

Offentlige jobber og Lærlingfond

Det er små og store byggmestere som tar inn og utdanner de aller fleste av Norges tømrerlærlinger. 13 prosent av de ansatte hos Byggmesterforbundets medlemmer er i dag lærlinger.

– Vi har medlemsbedrifter som tar inn hele byggfagklasser om gangen hvis de får muligheten. Men i konkurransene om offentlige oppdrag, er det stopp. Overgangen til store totalentrepriser i offentlige anskaffelser ekskluderer våre lærebedrifter og må endres. Å kjøpe tjenester av de gode opplæringsbedriftene, er mye viktigere enn økt lærlingtilskudd, sier Østvold.

– Vi bør gå videre fra dagens krav om lærlinger til å være mer konkrete. Som at lærlingen må delta aktivt i prosjektet, svarer Isaksen som mener at lokalt tilpassede anskaffelsesregler er bedre enn en nasjonal «Norgesmodell».

– Det er stor forskjell på forholdene i Grenland, der jeg kommer fra, og Oslo. Når nasjonale modeller skal passe for alle, så kan det bli makskrav istedet for minstekrav.

Siden de møttes for første gang i 2015, har Isaksen og Østvold vært positive til et Lærlingfond. Det skal hver bedrift i byggebransjen bidra til – basert på omsetning.

– Rekrutteringen til tømrerfaget ville fått skikkelig fart når alle må være med på spleiselaget. Potten går til de bedriftene som faktisk tar ansvar og tar inn lærlinger, sier Østvold.

– Jeg er veldig for det. Dette har vi jo tatt opp med Byggmesterforbundet og Fellesforbundet før. Og et Lærlingfond kan jo prøves ut i en del av byggebransjen først, sier arbeidsminister Isaksen.

Selvforsynt med håndverkere

Tror Isaksen at Norge noen gang blir selvforsynt med håndverkere?

– Jeg har jobbet med dette spørsmålet i åtte år som kunnskapsminister, næringsminister og nå som arbeidsminister. Norge er et høykostland som ikke kan stenge grensene sine. Men håndverkere er like viktige for landet som ingeniører – og vi ville aldri sagt at alle disse skal importeres fra utlandet, svarer Isaksen.

Selv om flere nå søker seg til yrkesfag, må det satses mer på alle områder, mener statsråden.

– Vi må fortsette gjenreisingen av fagutdanningen med høyere lærlingtilskudd, satsing på fagskolene, høyere utstyrsstipend og gjenta det som er viktigst for 15-åringer: At velger du yrkesfag er du bare fire år unna en fast jobb, sier Isaksen.

Bør tømrer bli et autorisert yrke? Det vil jo gi yrket økt status og flere søkere?

– Isolert sett ville en reintrodusering av kravet om autorisasjon vært bra for rekrutteringen. Men for hele samfunnet er dette en litt for streng regulering av hvem som kan starte en bedrift. Her er jeg skeptisk, svarer Isaksen.

– Nå er det jo sånn at du kan starte bedrift og rive ned ytterveggene på et dyrt hus uten at du har gjort det før. Det bør være visse krav til fagkompetanse og til det å starte en bedrift, svarer Østvold.

Skatt og innleie

To av Høyres valgløfter er å styrke ordningen om å eie aksjer i egen bedrift og fjerne formueskatten på arbeidende kapital som kun betales av norske eiere.

– Akkurat det vi vil høre, sier byggmester Østvold: – Vi som eier byggmesterbedrifter i dag, er ofte godt oppe i åra. De unge må ha råd til å overta aksjene våre – ellers svekkes landets største innlandsnæring, advarer han.

Fjerning av formueskatten ble det ikke plass til i årets reviderte nasjonalbudsjett.

– Det er ikke særlig pedagogisk å beskatte egenkapitalen i små bedrifter. Dette er en buffer som sikrer bedriften og ansatte i dårlige tider, beklager Østvold.

Arbeidsmiljøloven sier at en bedrift må ha tariffavtale for å kunne leie inn fra bemanningsbyrå. Den lovparagrafen virker mot sin hensikt, mener Byggmesterforbundet.

– I dag har du store entreprenører som har ansatt noen få tømrere med tariffavtale. Slik kan de basere det meste av produksjonen sin på innleie og prise seg lavt, forklarer Østvold.

– Dette var Høyre i mot. Jeg tror ikke dagens situasjon er produktiv og Høyre mener at reglene om innleie burde ha blitt «rammet inn» på en langt bedre måte, svarer Isaksen.

Østvold vil jobbe for en enkel lovendring her:

– Andelen man kan leie inn burde kanskje være en prosentvis andel av bedriftens faste ansatte. Da må de som vil basere seg på innleie, bygge opp egen kompetanse først, fastslår byggmesteren.

Arbeidsministeren er klar over at utenlandsk arbeidskraft er en utfordring for rekrutteringen og konkurransen i byggebransjen.

– Generelt er Høyre mot flere reguleringer. Men for arbeidsliv og arbeidslivskriminalitet kan det være nødvendig med mer. Vi har jo nylig innført bestemmelser om lønnstyveri og krav til standarder i bransjer som renhold og bilpleie, svarer Isaksen.

Vg3 og NOKUT

Byggmesterforbundet liker ikke utviklingen mot et to-årig Vg3-løp for elever som ikke får læreplass.

– Jeg skjønner bekymringen at Vg3 kan gi et trøkk på å få flere ut i læra og at krava til fagbrev svekkes. Jeg tror ikke det vil skje. Fordi Vg3 aldri blir mer populært enn læreplass og fagbrev, beroliger Isaksen.

Arbeidsministeren og Østvold er enige om at forslaget om en lovfestet rett til læreplass er meningsløst. Lærebedrifter må stå fritt til å ta inn den de vil eller ikke, ut fra markedssituasjonen.

Østvold har et siste forslag før arbeidsministeren må løpe: Godkjenningen av utenlandske fagutdannelser i NOKUT er blitt kostbar og altfor papirbasert.

– På fem år har NOKUT brukt 85 millioner på å godkjenne tusen utenlandske fagutdannede, blant annet innen tømrerfaget. Vi foreslår at staten sparer mye penger fremover på heller å vurdere realkompetansen deres. Vi har hele apparatet med prøvenemnder og en prosess som tar en snau uke. Snittprisen på en godkjenning fra NOKUT er ca 80 000 kroner, mens prisen for en svenneprøve langt lavere, sier Østvold.

Men tiden er ute. Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen må videre og tar heller ikke gjenvalg til Stortinget.

– Har du blitt mer liberal og beskyttende på vegne av norske håndverkere i løpet av dine år i regjering?

– Jeg var ikke særlig liberal da jeg kom inn i regjeringen og har holdt meg stabilt konservativ hele veien, svarer arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Du vil nok utvikle deg i liberal retning etterhvert – akkurat som Kåre Willoch, sier byggmester Åsmund Østvold.