– Satser dere på faste ansatte og lærlinger, satser Senterpartiet på byggmesterne

Både gårdbrukeren fra Buskerud og byggmesteren fra Lillestrøm vil at Norge skal produsere mer sjøl fremover. Landet må bli mer selvforsynt på håndverkere som vil bygge godt og utdanne neste generasjon håndverkere.

Les også: Støre: Norsk arbeidsliv trenger en storrengjøring (+) og Høyre og byggmesteren helt enige om Lærlingfond (+)

Slaktetid for bemanningsbransjen

Senterpartiet har fått en ny giv frem mot Stortingsvalget. Etter åtte år i opposisjon, klør det i fingrene til Lundteigen når han ser på arbeidsmiljølovens paragraf 14.12.2.

– Får vi den vekk avsluttes dagens praksis med innleie fra bemanningsbyråene. I stedet må du og alle andre – også i BNL – bruke vikarbyråer og innleie kun for å erstatte konkrete stillinger. Altså vikariater etter arbeidsmiljølovens 14.9.2 B, forklarer Lundteigen.

Østvold viser til at dagens regler om innleie diskriminerer byggmestere.

– Før kunne min bedrift ta produksjonstopper med bemanningsbyråer. Nå må jeg leie av andre håndverksbedrifter. Problemet er at de har topper samtidig som meg, sier byggmesteren.

Østvold foreslår at innleie kan begrenses til en prosentandel av bedriftens faste ansatte.

– Vi må gå mye lenger enn det for å få vekk bemanningsbyråene som erstatter faste ansatte, fastslår Lundteigen. Han mener at hvert medlem i Byggmesterforbundet må ta et viktig veivalg.

– Jeg skal være en spydspiss for byggmesterne på Stortinget. Men da må dere bli tydeligere og slutte å fiske i to vann! Om kjernen i din virksomhet er faste ansatte og lærlinger, da er du vel fornøyd om dette lovendres? spør Lundteigen.

– Ja, med den endringen er jeg kjempefornøyd. I dag kan store entreprenører med noen få faste ansatte og tariffavtale bemanne opp hele byggeplasser med innleide, svarer Østvold.

EØS og arbeidsinnvandringen

Korona har gitt et oppsving for lokale håndverkere og rekrutteringen til fagene. Men hva skjer til høsten når grensa åpner igjen?

– Jeg sitter i arbeids- og sosialkomiteen som forvalter 515 milliarder kroner. Her øker utgiftene samtidig som vi produserer mindre. Et hovedproblem er at norsk ungdom velges bort til fordel for østeuropeere. Nå må vi finne en balanse på dette som er til landets fordel og styre det fra Stortinget, sier Lundteigen.

Senterpartiets valgløfte er at de aktivt vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å reservere seg mot direktiver som «truer grunnleggende norske interesser».

– Vi har en klar plan og en unik mulighet, sier Lundteigen.

Formuesskatt og Lærlingfond

– Hva tenker du om at bedrifter som min må skatte av brakker og varebilene? Også i de åra vi taper penger – er det klok næringspolitikk, spør Østvold.

– Hvis ikke disse objektene gir deg det som kalles en arbeidsfri inntekt, så synes ikke jeg at disse burde beskattes, svarer Lundteigen og legger til at et eksempel på det er en lastebil. Kjører du den i arbeidet ditt, skal du ikke betale formuesskatt på den.

Det er utsikter til en nasjonal innkjøpsmodell for offentlige tjenester: Norgesmodellen.

– Senterpartiet er for en sånn modell. Men vi er veldig nøye på at det kreves lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende minst allmengjort tariffavtale. Det kan imidlertid ikke stilles krav til at de ansatte eller bedriften er fagorganisert. Dette er vi helt klinkende klar på fordi vi skal ha organisasjonsfrihet i Norge, fastslår Lundteigen.

Østvold håper at kravet om lærlinger tas videre i en slik modell.

– Enig, men det kan vi ikke kreve av bedrifter med under ti ansatte, mener Lundteigen.

– Jo, det bør virkelig gjelde for alle. De små og mellomstore bedriftene er de som tar inn over 70 prosent av lærlingene i dag, sier Østvold.

Lundteigen er ikke helt overbevist og mener at selvstendige næringsdrivende også må få delta i offentlige anbud.

– Samtidig må du vite at Oslomodellen ikke har hatt noe særlig effekt for små lærebedrifter. Det er fortsatt en lavpriskonkurranse mot aktører som tilpasser seg lovverket med alibilærling eller underentreprenører, sier Østvold.

Lundteigen og han blir enige om å se nærmere på hvordan rammeavtaler for håndverkertjenester fungerer.

– Legger du til rette for gode lærebedrifter i dette markedet, vil det gi store positive effekter for bedriftene og rekrutteringen til håndverksfagene, lover Østvold.

Lundteigen liker ideen om et nasjonalt Lærlingfond som alle utførende i byggebransjen må bidra til.

– Dette vil vi se nærmere på. Det er bra at pengene da kun går til lærlinger og lærebedrifter, det skal nok fremme interessen, sier Lundteigen.

Lønn og rekruttering

Lundteigen og Østvold snakker lenge om lønnsnivået for selvgående tømrere og andre håndverkere.

– Som tømrersvenn på 70-tallet tjente jeg godt. Nå er det blitt tøft for en god tømrerbas å etablere seg med egen familie i storbyene og det er innmari synd, sier Østvold.

– Det er jo planen til Senterpartiet: At du skal tjene godt når du utfører håndverksfag som landet trenger. Vi er for real konkurranse og at Stortinget nå tar tilbake makta over de store linjene i arbeidsmarkedet, svarer Lundteigen og legger til at det betyr kontrollert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden.

Møtet mellom Byggmesterforbundet og Lundteigen er over. Han skal tilbake til Stortinget og Østvold til byggeplassen.

– Mange produserende yrker som tømrerne føler seg forlatt av politikken. Da bør de stemme på produksjonspartiet Senterpartiet, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.