– Det ensidige fokuset direktivet har på oppvarming, er ikke det beste for kloden. Vi må se på det totale miljøavtrykket for en bolig eller et bygg. Da handler det om levetid, energiforbruk, bygging og produksjon, konstaterer fagsjefen.
Les også: Nye energikrav fra EU vil overraske de fleste
Endelig enøk-bevegelse
– Vi har lenge tatt til orde for energieffektivisering må skje gjennom endringer i forskriftene, uten å møte myndighetenes forståelse, kommenterer Frank Ivar Andersen, leder for politisk avdeling i Byggmesterforbundet.
– EU er derimot raskere på labben, her som i mange andre saker. Det kan skape bevegelse her i landet også, sier han. Andersen er enig med Søreide i at material- og energibruk må regnes med, og påpeker at ombruk av bygg og materialer også er en del av klimaregnskapet.
Les også: Det nye EU-direktivet må vurderes når det kommer
Kortreiste arbeidstakere
– Videre må transport av byggevarer og personer sysselsatt i prosjektene tas med, slik at fordelen ved å bruke nasjonale og lokale byggevareleverandører og håndverksbedrifter regnes inn i et klimaperspektiv, påpeker Andersen.
Neppe realistiske krav
– EU-direktivets mål om en energioppgradering av så stort antall boliger, er neppe realistisk, verken i EU eller her i landet, mener Andersen.
Les også: Strenge energikrav vil gjelde 200.000 boliger
– I stedet for å basere en energioppgradering på tilskuddsordninger som EU-direktivet legger opp til, bør det innføres en rehab-TEK, en egen teknisk forskrift for ombygging og rehabilitering. Boligeiere som skal oppgradere husene sine må begrunne tiltakene dersom de ikke vil gjøre husene mer energieffektive, fastslår han.
5 kommentarer til “EU-direktivet: Energibruk til oppvarming vektlegges for mye”
Og en annen ting er at man kan ikke proppe gamle hus full av isolasjon uten videre!
Et gammelt tømmerhus for eksempel eller et 60 tallshus uten noen form for damptetting på innsiden håndterer ikke isolasjon tilsvarende et nyere hus uten at man risikerer sopp, råte og liknende.
Forslag til revidert bygningsenergidirektivet inneholder mye mer enn energi. I forslaget som foreligger ligger det også at man skal gjennomføre helhetlige livsløpsanalyser der utslipp fra materialer og transport av materialer også skal inngå i beregningene i tillegg til energi.
Men at et direktiv blir vedtatt i EU, betyr ikke automatisk at det umiddelbart blir implementert i Norge. Norske myndigheter vurderer fortsatt om Norge skal vedta den versjonen av bygningsenergidirektivet som kom i 2010….. (der krav om «major renovation» ligger, som kanskje kan sammenlignes med en Rehab-TEK). Norsk implementering av de nyeste versjonene av Bygningsenergidirektivet ville bidratt positivt med å både få økt fokus på energi i eksisterende bygg og kortreiste byggevarer.
Alf Inge, hvis du med isolasjon mener mineralull har du helt rett og derfor bør det heller ikke anvendes i eldre, diffusjonsåpne konstruksjoner.
Her burde det være et krav å bruke organisk isolasjon (trefiber, granulert avispapir, linull mm.), som er mye bedre til å håndtere fukten.
Da slipper du både fuktsperre og risikoen for sopp, råte og liknende.
Ja, direktivet omfatter nok mer enn det vi har lagt vekt på her.
Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble tatt inn i EØS-avtalen i april i år, ifølge kommunikasjonsrådgiveren som er referert her: https://byggmesteren.as/2022/12/09/regjeringen-vil-se-an-det-nye-eu-direktivet/
Per Bjørn Lotherington
Kommentar til Trine Dyrstad Pettersen:
Forrige gang det var energieffiktiviseringsdirektiv på frågan hadde det dato 12.12.2002. Det vart ikkje innført i Noreg før kommunalminister Haga (15.10.2005) og efterfølgere styrde norsk bustadpolitikk utanfor økonomisk rekkevidde for ungdom med 1 barn og nr 2 på veg. Teoretisk: du kan få rett – mot odds – denne gang også. https://byggmesteren.as/2011/01/25/manisk-energieffektivitet-undergrev-tradisjonell-velferd/