- Byggeskikken i landet vårt, med hus bygget i tre, stein og tegl, er svært miljøvennlig og bærekraftig, mener generalsekretær Ola H. Fjeldheim. (Foto: Fortidsminneforeningen)

Eksisterende bygg: Klimagassreduksjon nå eller om 40 år?

Skal vi kreve at alle hus er nullutslippshus innen 2050? Eller skal vi ta hensyn til husets alder og konstruksjon og heller gå for små og mellomstore tiltak som reduserer utslippene i dag – og ikke om 40 år? spør Fortidsminneforeningen.

I disse dager er et forslag til revisjon av det såkalte Bygningsenergidirektivet til behandling i Europaparlamentet. Revisjonen følger opp direktivet fra 2010, og har som mål å gjøre alle bygninger til nullutslippsbygninger innen 2050.

Det er foreløpig ikke klart hvordan direktivet vil implementeres i Norge, men sterke krefter jobber for at linjene direktivet trekker opp uansett skal praktiseres i Norge.

Lesw også: Alle hus bygget før 1960 må få unntak fra EU-direktivet

Dersom du er en av mange som bor i en enebolig bygget før 1950, har du trolig erfaring med å være kald på føttene, eller du har høye fyringskostnader. Dersom bolighuset ditt skal defineres som en nullutslippsbygning i 2050 bør du begynne å planlegge allerede nå.

Oppgradering vil trolig koste en million kroner eller mer, for bygningen må være tett og fyringen må være ren. Målet med det hele er å redusere klimagassutslipp. Hvorfor er det likevel problematisk?

Hvordan fungerer huset ditt?

Eldre hus er bygget annerledes enn nye og fungerer annerledes. Det er mye bra med det: De er bygget med miljøvennlige materialer, de kan vedlikeholdes og de kan repareres om noe er ødelagt. Eldre hus er faktisk sirkulære, selv om de er bygget før begrepet “sirkulær økonomi” ble oppfunnet.

Skal de fortsette å være miljøvennlige, må de forbedres på rett måte. Moderne byggemetoder har gitt oss mange nye byggematerialer som fungerer svært godt for nybygg. Disse nye materialene fungerer dessverre ikke alltid like godt når de brukes i eldre bygg.

Bygningsenergidirektivet legger opp til at det er energimerking som skal være målestokken for hvor klimavennlige husene våre er. Det vil si at medlemslandene vil bli pålagt å sikre at boligbygg minst oppfyller kravene til klasse E innen 2030 og D innen 2033. Disse kravene vil kreve massive ombygginger av eldre hus, og utskifting av store mengder materialer.

Fortidsminneforeningen har lang erfaring med gamle bygninger og ENØK-tiltak. Den viser at ved feil tiltak og feil materialbruk, vil bygningsfysikken endres i så stor grad at fukt blir fanget i bygningskonstruksjonen. Tiltakene som er godt ment vil øke skaderisikoen betraktelig. Du risikerer rett og slett å investere for å få sopp og råte i huset ditt.

Materialproduksjon – bruk og kast

Å oppfylle kravene i bygningsenergidirektivet om nullutslippsbygg innen 2050 vil kreve omfattende oppgradering av våre eksisterende bygninger. Dette vil innebære storstilt produksjon av nye byggematerialer og installasjoner for nye varmekilder. De fleste av disse produktene har relativt kort levetid, og de er ikke sirkulære.

Slik ENØK-oppgradering fører til en spiral av bruk og kast, som igjen fører til større klimagassutslipp. Det som skulle være et klimatiltak blir i stedet et økt klimagassutslipp de neste 40 årene.

Byggeskikk og kulturminneverdier

Byggeskikken i landet vårt, med hus bygget i tre, stein og tegl, er svært miljøvennlig og bærekraftig. Bygningsenergidirektivet legger ikke til rette for at det skal tas hensyn til dette. Her er vi avhengige av at norske myndigheter skaffer seg reell kunnskap om eldre hus, og sikrer unntak – fordi det er det beste for klimaet.

I stedet for tiltak med blindt fokus på energibruk må det tenkes helhetlig. Løsningen er å aktivisere miljøene som kan eldre bygg. Disse kan sikre at oppgraderingene skjer med hensyn til bygningsfysikken, med bærekraftige og kortreiste materialer av god kvalitet, og slik at mest mulig av det eksisterende huset brukes videre.

I sin ytterste konsekvens vil bygningsenergidirektivet gi en estetisk og historisk forflatning av ellers varierte bygningsmiljøer og tidsuttrykk dersom alle bygninger etterisoleres maksimalt. Norsk tradisjonshåndverk er allerede truet, og en ukritisk ENØK-oppgradering av eldre bygninger vil kunne henvise en 1000 år gammel bygningskultur til museum.

Begynn i dag!

Det reviderte bygningsenergidirektivet er et ambisiøst direktiv som tar konsekvensene av de kraftige klimaendringene vi opplever i dag. Det inneholder også viktige forbehold, som «energifattigdom», og legger derfor press på de respektive EU-landenes myndigheter som må sikre økonomisk støtte til pålagte tiltak.

Det må tilføres ressurser til bygningsvernsentre rundt om, slik at de kan drive rådgiving, og det bør gis støtte til tiltak som faktisk hjelper. Hus fra før 1950 må fortsette å være miljøvennlige, vedlikeholdbare og sirkulære.

Det er grundig dokumentert at små og mellomstore tiltak er de mest effektive for å redusere klimagassutslipp fra eldre bygg. Vi i Fortidsminneforeningen har selv bevist dette i vårt prosjekt Jorderik på Lillehammer, og de er kjernen i rådene vi gir til huseiere.

Disse tiltakene handler i hovedsak om å øke komfortnivået ved å stoppe trekk, istandsette og utbedre vinduer, isolere på rett sted med moderate mengder organisk isolasjon og å sørge for ren og effektiv oppvarming. For sånn bidrar hver enkelt av oss best til lavere klimagassutslipp. Dersom vi alle bidrar litt i dag, trenger vi ikke å vente til 2027 med større tiltak. Og det er nå det teller. Om 40 år er det for seint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *