I den senere tid har vi fått en antagelse om at flere får mer bistand enn det som er tillatt i søknadsprosessen, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda Heidi Tveide. (Foto: Mesterbrev)

Mesterbrevnemnda verner om mestertittelen

Konsulentbyrået Fama Norge truer Mesterbrevnemnda med advokat fordi nemnda innførte et nytt egenerklæringsskjema til søknader om mestertittel basert på realkompetanse.

Mesterbrevnemnda mottok i sommer brev fra Lillevik Krogstad advokatfirma as på vegne av Fama Norge AS der de påstår at vi har innført nye rettslige kriterier og vilkår knyttet til søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse og at de bestrider lovligheten av dette, skriver nenmda i en pressemelding.

Les også: – Ingen snarvei til mesterbrevet

Realkompetanse må bevises

Mesterbrevnemnda tilbakeviser denne påstanden og understreker i sitt svar at søkeren personlig må oppfylle kravene angitt i mesterbrevloven for å få tildelt et mesterbrev. Det er søkerens personlige kompetanse som skal dokumenteres og bedømmes og dette lar seg ikke gjøre på en forsvarlig måte uten at søkeren selv utformer og skriver både søknaden og egenvurderingen.

Gjeldende regelverk har alltid forutsatt at søkeren innehar den faktiske realkompetansen som kreves. Det har videre alltid vært lagt til grunn at søknaden og egenvurderingen skal utarbeides av den aktuelle søkeren personlig.

– Ved søknad om mesterbrev basert på realkompetanse må det ikke kunne reises tvil om at det er søkeren selv som beskriver og redegjør for sin kompetanse og sine personlige kvalifikasjoner. I den senere tid har vi fått en antagelse om at flere får mer bistand enn det som er tillatt i søknadsprosessen, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda Heidi Tveide.

Mesterbrevet er et kvalitetstegn

Denne antagelsen er langt på vei bekreftet i brevet nemnda har mottatt fra Fama’s advokat, hvor det blant annet heter:

«Fama, som ett av flere lignende konsulentselskaper i samme marked, tilbyr konsulentbistand til enkeltpersoner som skal søke om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.» og

«Det nye egenerklæringsskjema tillater ikke (tilsynelatende i hvert fall før man har mottatt nærmere opplysninger eller veiledning fra MBN og departementet) at søker innhenter bistand hos tredjeperson eller fullmektig og at søker er avskåret fra å la seg bistå av annen person til å utforme selve søknaden eller la seg bistå av annen person med selve skrivingen og utformingen av den egenvurdering som skal vedlegges søknaden. Nå må altså søker fysisk og egenhendig «utarbeide» – et ord som for alle praktiske formål i realiteten ved utforming av en søknad betyr og medfører å «skrive» uten å kunne søke hjelp eller bistand hos andre til dette.» og

«Slik vi oppfatter og forstår Forskriften, foreligger det ingen form for rettslig regulering eller at det er gitt noe rom for en rettslig regulering, om at selve søknaden må eller skal være personlig ført i pennen av søker selv, uten at søker kan la seg bistå av noen andre. Det er heller ikke rettslig grunnlag i Forskriften for MBN å innføre et slikt vilkår – om at søker selv må og skal skrive søknaden personlig selv, uten å kunne la seg bistå av andre.»

– Ordningen er avhengig av tillit til Mesterbrevnemndas fastsettelse av kvalifikasjonskravene og vedtak om tildeling av mesterbrev til den enkelte søker. Det vi kan si er at ingen tildeles mesterbrev uten en ryddig og grundig saksbehandling der man vurderer både innsendt dokumentasjon og egenvurdering opp mot lovens krav. Den enkelte søknad er også gjenstand for undersøkelser som gjelder dokumentfalsk og plagiatkontroll før man tildeler eller avslår en søknad, understreker daglig leder i Mesterbrevnemnda Heidi Tveide. (Foto: Bård Gudim, Mesterbrevnemnda)

Heidi Tveide kan ikke se problemer med at det er innført et nytt og mer presist egenerklæringsskjema som søker må signere. Så fremt søker selv har skrevet søknaden representerer dette ikke noe problem for søker, sier hun. At det er søker som selv skal skrive og fylle inn dokumentasjon i søknaden samt utarbeide egenvurderingen er ikke nytt.

– Det er kun skjemaet som er mer spesifikt. Retningslinjene for å utarbeide søknaden er slik de alltid har vært, sier Heidi Tveide.

Mestertittelens viktigste oppgave vil være å klargjøre for publikum at innehaveren er en person med bestemte kvalifikasjoner og å legitimere den vel kvalifiserte næringsutøver. Å ha mesterbrev og kunne bruke mestermerket innebærer at forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne forvente at mesteren har meget gode kvalifikasjoner.

Markedet forventer videre at dette er et kvalitetstegn. Disse forventningene er det tillagt Mesterbrevnemnda å verne om. Videre skal ordningen bidra til et ryddig og ordnet arbeidsliv innen håndverksfagene. Hele ordningen er således avhengig av tillit i markedet, hos næringslivet og overfor det offentlige, skriver Mesterbrevnemnda.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.