Kontorene skal sørge for administrative oppgaver, men overlate ansvaret for opplæringen til bedriftene med egen produksjon, framgår det av forslaget til ny Opplæringslov som var ute på høring i høst.
– Det er også lærebedriften som er part i arbeidsavtalen, og som har arbeidsgiveransvaret for dem som får opplæring i bedrift. I praksis vil det derfor være naturlig at opplæringskontoret eventuelt har ansvaret for mer administrative oppgaver. Dette skillet vil etter departementets vurdering harmonere med intensjonen og ønsket om å regulere opplæringskontorer som en enhet for samarbeid mellom lærebedrifter, skriver Kunnskapsdepartementet i høringen.
Les også: Hundrevis av innspill til ny opplæringslov
Brei støtte i høringen
Dette synet får brei støtte i flere av høringsinnspillene. Med litt forskjellige formuleringer går NHO, LO, BNL, Byggmesterforbundet og flere inn for å lovfeste at opplæringskontorenes sentrale oppgave skal være å samarbeide med lærebedriftene.
Skal de forvalte lærlingtilskuddet på vegne av lærebedriftene, må det stilles krav til bruken av pengene, mener departementet.
Også dette møter brei støtte i høringen.
Forvalte tilskuddene
NHO slår fast at lærlingtilskuddet skal gå til de lovbestemte oppgavene og opplæringen som gjennomføres i lærebedriften. Den andelen som opplæringskontorene beholder, skal gå til drift av kontorene og de oppgavene de gjør for medlemsbedriftene, mener NHO.
– Dersom lærekontrakten skrives med opplæringskontorene, bør tilskuddet betales til dem. Men det må stilles krav til bruken av midlene, poengterer Byggmesterforbundet.
Forbundet støtter forslaget at opplæringskontorene blir egne rettssubjekter, så de blant annet må levere årsregnskap til Brønnøysundregistrene.