Den omfattende loven regulerer skolehverdagen til over 850 000 barn og unge og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolene. I høringsnotatet på mange hunder sider er det flere kapitler som er viktige for byggenæringen. Det gjelder blant annet rett til videregående opplæring, dimensjonering av utdanningstilbud, rådgivning og opplæringskontorenes rolle.
Som en av svært mange høringsinstanser, tar Byggmesterforbundet tak i lovforslaget som gjelder dimensjonering av utdanningen. – Vi mener at samfunnets behov for kompetanse må få større vekt enn skoleiernes økonomi, fastslår Frank Ivar Andersen, leder i Byggmesterforbundets politiske avdeling.
NHO og BNL og flere med dem, uttaler seg i samme retning.
Les mer om høringen og høringsinnspillene her
Lave søkertall til dyrere linjer
– Det er for mange eksempler på at fylkene legger ned byggfaglinjer fordi det ikke er stort nok søkertall. De er opptatt av økonomi og synes vel lave søkertall er en god anledning til å legge ned praktiske linjer som er dyrere å drive enn de teoretiske. Resultatet blir manglende rekruttering, særlig i distriktene, selv om byggenæringen stadig har stort rekrutteringsbehov, utdyper Andersen.
– Hva skal fylkene gjøre når de ikke har råd til å tilby linjer i praktiske fag?
– Da må de ta ansvar og synliggjøre overfor staten at de trenger mer for å gi nødvendig utdanningstilbud!
Les også: Opplæringskontorene skal samordne lærebedrifter
Skal y-nemndene vedta utdanningstilbudet?
Byggmesterforbundet og andre høringsinstansene er opptatt av hvilken innflytelse yrkesopplæringsnemndene skal ha på dimensjonering av utdanningstilbudet i fylkene.
Departementet mener samfunnets behov for kompetanse skal tillegges «stor vekt» ved dimensjonering av det videregående opplæringstilbudet, men går ikke med på at yrkesopplæringsnemndenes som skal kjenne dette behovet godt, skal fastsette dimensjoneringen. Det går derimot blant andre NHO, BNL og EBA inn for i sine høringsuttalelser.
– Vi mener yrkesopplæringsnemndene må bli hørt i dimensjonering av utdanningstilbudet, men det må være opp til fylkene å fatte endelig vedtak om utdanningstilbudet, mener Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet.
Han legger til at det må gis en god faglig begrunnelse om et fylke velger ikke å følge rådene fra nemnda. – Økonomiske grunner kan ikke være avgjørende, understreker Andersen.
Rådgiverne som saldering
En del av opplæringsloven handler også om skolenes plikt til å gi elevene råd om yrkesvalg og utdanningsretninger. Det finnes antakelig mange eksempler på at rådgivere kan mer om de teoretiske studieretningene og derfor hyppigere anbefaler ungdom å søke seg dit.
Rådgiverforum Norge er blant dem som mener rådgiverrollen ikke blir godt nok ivaretatt overalt, og foreslår at den må forskrifts- eller lovfestes. Om ikke, kan den bli en salderingspost i en travel skolehverdag, uttaler forumet.
«For skoleflink til byggfag»
Byggmesterforbundet mener kravene til rådgiverkompetanse må skjerpes slik at rådgivning baseres på kompetanse om arbeidslivet, karriere og muligheter i arbeidsmarkedet.
– Det kan ikke være sånn at rådgivere sier det er bortkastet for de skoleflinke å gå byggfag, som det finnes eksempler på, mener Frank Ivar Andersen.
NHO fastslår at skolene får leie inn hjelp fra næringslivet eller opplæringskontorer om rådgiverne ikke kjenner samfunnets kompetansebehov. Næringslivet og opplæringskontorene vil være naturlige å samarbeide med, mener NHO.
Ingen kan vedta at læreplasser i næringslivet
I høringsutkastet drøftes også et forslag om å lovfeste retten til læreplass.
– Det er ikke gjennomførbart å lovfeste retten til læreplass etter vg2. Verken staten eller fylkeskommuner kan garantere tilgang til læreplasser, mener kunnskapsdepartementet.
NHO fastslår i sin uttalelse at de har gått mot lovfestet rett til læreplass når det er foreslått tidligere. Hovedorganisasjonen kan likevel være med på å diskutere hvordan arbeidslivet sterkere kan forplikte seg til å tilby læreplasser for elever fra Vg2, og i noen grad fra vg1. Men det er på betingelse at yrkesopplæringsnemnda får vedtakskompetanse i dimensjonering av det yrkesfaglige utdanningstilbudet.
Vg3 kan gi kompetansebevis
For den som ikke få læreplass etter vg2, blir Vg3 i skole løsningen.
– Men ett år i skole i stedet for to år i bedrift, er ikke fullgodt til svennbrev, mener Byggmesterforbundet.
Det vil kreve store investeringer fra skoleeier uten at verdiskapingsdelen vil være gjennomførbar som i en bedrift, skriver Byggmesterforbundet i sin høringsuttalelse om ny Opplæringslov.
Et kompetansebevis etter et tredje skoleår, kan gi kandidaten mulighet til å komme inn i arbeidslivet der han med økt modenhet og praksis i et fag, etter hvert kan gjennomføre en svenneprøve, foreslår Byggmesterforbundet.
Vil forbedre vg3
Kunnskapsdepartementet erkjenner i høringen at vg3 i skole har «vesentlige mangler» i dag, og skriver at det vil samarbeide med partene i arbeidslivet om å utvikle det videre.
Fakta: En av de viktigste lovene
Opplæringsloven er en av landets viktigste lover, fastslår kunnskapsdepartementet i høringen. Den regulerer skolehverdagen til over 850 000 barn og unge og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolene. Det samme gjelder hverdagen til alle som har læretid i bedrift, og alle voksne som får grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. I tillegg påvirker opplæringsloven hverdagen til tusenvis av ansatte i kommuner, fylkeskommuner, staten og det private, og griper inn i livet til foreldre, besteforeldre, andre familiemedlemmer og privatpersoner, skriver kunnskapsdepartementet.