ZEB-laboratoriet er i hovedsak laget i tre, også bærebjelkene og -søylene som tradisjonelt lages i stål. (Foto: Tore Kvande)

Lufta tretak kan være 30 meter lange

Byggforskserien endrer snart sin anbefaling om lengden på lufta tretak fra 15 til 30 meter.

Anvisning nummer 525.101 i Byggforskserien med tittel «Skrå, luftede tretak med isolerte takflater» er snart klar for å tas i bruk etter langvarig forskning og praktiske samarbeid med byggebransjen, sier SINTEF.

Endringen anses som et av forskningsresultatene fra prosjektet Klima 2050 og ZEB-Laboratoriet i Trondheim.

Les også: Tretak egner seg godt for store bygg

Bransjen venter på ny anvisning

Gunhild Ella Reistad, faglig leder for Byggforskserien ved SINTEF, lover at den 25 siders lange anvisningen, som beskriver oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater og utvendig nedløp, skal være ute før sommeren 2021. Bak ligger en møysommelig og lang prosess.

– Det er ikke så ofte anbefalingene i Byggforskserien endres så mye, så dette er en milepæl. Byggforskserien skal vise trygge løsninger for et bredt bruksområde, være godt dokumentert og ha høy kvalitet, sier Reistad.

– Det er flott at anbefalingene til lufting av taktekking for lengre og flatere tak har gått gjennom, sier forskningsleder Lars Gullbrekken ved SINTEF. (Foto: Byggmesteren)

Svært mange brikker må være på plass for å få gjennom endringer i Byggforskserien, og kravene er høye. Det visste også Lars Gullbrekken, som i 2014 begynte med en doktorgrad der han skulle undersøke hva som skal til for å bygge klimarobuste tretak.

En god ide til oppstarten av Klima 2050

Gullbrekkens doktorgradsprosjekt gikk inn i Klima 2050s søknad om å bli et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). En grunn til at Klima 2050 ønsket å undersøke temaet var at SINTEF, der Gullbrekken jobber, fikk flere forespørsler fra bransjen om konstruksjon av lufta tretak. Det ble mer og mer populært, men anvisningen begrenset det til å kun gjelde 15 meter lange tak.

– Dette var en av våre opprinnelige ideer i Klima 2050 som oppsto i skjæringspunktet mellom NTNU, SINTEF og industrien. Det var behov for bedre retningslinjer tilpasset næringen og samfunnets behov. Å bruke tre i konstruksjon, også i bærekonstruksjoner som erstatning for stål og betong, er et viktig bidrag til å få ned klimagassutslippene, sier Tore Kvande, professor ved NTNU og forskningsleder ved Klima 2050. Han har vært Gullbrekkens veileder.

Lengre og flatere tak er mulig

De var avhengige av gode beregninger og pålitelige data.

– Den første utfordringen besto i å få en håndterbar og relevant laboratoriemodell på beina. Seks masterstudenter, som hver har jobbet i fem måneder, har vært koblet på prosjektet gjennom ulike måleforsøk, feltstudier og beregninger. Det er en stor innsats som ligger bak, sier Kvande.

Basert på målinger og beregninger fant de altså ut at det var mulig å både bygge lengre og flatere tak enn først antatt. Kvande forteller at i de senere årene er det også blitt populært å bygge funkisaktige hus som gjerne har en takvinkel på rundt sju grader.

Ole Mangor-Jensen i Skanska sier dokumentasjonen som har kommet fram i prosjektet har vært nyttig for dem. En utfordring for Skanska når de ønsker å teste ut nye løsninger, er at byggherrene gjerne går for raske og preaksepterte løsninger der og da.

– Behovet for å teste ut nye måter å bygge på, og verifisere løsningene er stort. Derfor er vi med i Klima 2050, sier Mangor-Jensen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *