Markedet flommer nærmest over av tilbydere av ulikeformer for «glassrekkverk» eller «glassgjerder». Forbrukerne får ikke alltid like god hjelp til å forstå de forskjellige bruksområdene. Vet du for eksempel om det kan benyttes «glassgjerde» eller «glassrekkverk» her? (Foto: Glass og Fasadeforeningen)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Glassgjerde eller glassrekkverk?

Glass og Fasadeforeningen forklarer hvilke forskriftsmessige krav som gjelder når du skal kjøpe glassrekkverk til boliger.

Bruk av glass som bygge- og konstruksjonsmateriale blir stadig mer utbredt. Spesielt mange ønsker glassrekkverk som både gir utsyn og boligen et særpreg.

Les også: Ny veileder fra Sintef om glassrekkverk

Viktige forskjeller

– Vi er glade for at flere og flere blir oppmerksomme på «våre» materialer. Parallelt med denne utviklingen ser vi et behov for å opplyse om materialets egenskaper og bruksområder. Spesielt vil vi tydeliggjøre forskjellen på et «glassgjerde» og et «glassrekkverk», sier prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen, Per Henning Graff.

Både privatpersoner og proffmarkedet etterlyser informasjon om innfesting og glassdimensjoner.

– Forbrukeren må forholde seg til en viktig forskjell. Den handler om hvor i boligen produktet er ønsket benyttet og om det i praksis er mer eller mindre enn 50 centimeter høydeforskjell mellom flatene (arealene) rekkverket eller gjerdet skal skille . En helt vanlig feil er nemlig at man forveksler begrepene «gjerde» og «rekkverk», sier prosjektleder Per Henning Graff.

Glassgjerde

– Foreningen registrerer at enkelte leverandører tilbyr «glassgjerder» som kan gi inntrykk av at det er et «glassrekkverk»  Et gjerde kan skille mellom to flater med maks nivåforskjell på 50 centimeter. Da skal det uansett benyttes herdet glass som minimum.  Herdet glass gir tilfredsstillende beskyttelse mot skjæreskader, men har ingen beskyttelse mot gjennomfall, og må under ingen omstendigheter benyttes ved nivåforskjell over 50 centimeter.

– Er nivåforskjellen mer enn 50 centimeter skal det i tillegg sikres mot gjennomfall og skader som følge av dette. Da er kravet å bruke et «rekkverk», og i rekkverk benytter vi alltid laminert glass som minimum. Glasstykkelser og glasstyper avgjøres av rekkverkets utforming og hvordan glassene er festet.

Glassrekkverk

Ved nivåforskjeller på over 50 centimeter. henviser vi til utdrag fra Byggteknisk forskrift (TEK 17), som stiller krav til rekkverk hvor det sies følgende:

Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at det forhindrer klatring.

  • Nivåforskjeller på mer enn 50 centimeter skal sikres med rekkverk, jf. Byggteknisk forskrift (TEK 17) 12-15
  • Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt.
  • Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås dersom ikke rekkverket utformes slik at det blir umulig å klatre over, for eksempel med et kraftig overheng eller tildekking på innsiden.
  • Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade hvis glasset knuses ved sammenstøt og hindrer fall gjennom glasset.

–  Herdet glass må ikke benyttes ved nivåforskjeller over 50 centimeter, da glasset vil granulerer ved brudd og ikke gi beskyttelse mot gjennomfall.  Alle glass som brukes i rekkverk, må ha sikkert bruddmønster, slik at alvorlige kutt- eller skjæreskader unngås. I tillegg skal rekkverket hindre gjennomfall. Laminert glass består av to eller flere glass som er limt sammen med en folie som hindrer at glassene knuses i biter ved brudd. Vår erfaring tilsier at det forekommer feil glassbruk i rekkverk og vi ønsker derfor å gjøre forbruker spesielt oppmerksom på denne problemstillingen, sier Graff.

For fire år siden tok Glass og Fasadeforeningen opp denne problemstillingen i en kampanje spesielt overfor lavpriskjedene som markedsførte «glassgjerde» som «glassrekkverk». Som følge av kampanjen endret kjedene sin markedsføring.

– Vi representerer jo et materiale som har fantastiske bruksområder. Samtidig må vi som foreningen ta ansvar for å formidle kunnskap om hvilke forutsetninger man må legge til grunn når man går til innkjøp av for eksempel glassrekkverk. Kampanjen mot lavpriskjedene ga resultater, men vi ser behovet for å også opplyse medarbeiderne i byggevarekjedene. Det er ikke alltid forbruker blir stilt spørsmål om bruksområder og hvilke krav produkter skal innfri. Samtidig ser vi at forbruker ikke alltid har forutsetning for å stille de riktige spørsmålene til selgeren, sier Graff.

 

En kommentar til “Glassgjerde eller glassrekkverk?

  1. Vi som takstmenn ser trenden (mulig litt på hell) med glassverk.
    Det er ikke så hyggelig å nevne det negative, men så er det det som skaper skepsis, utgifter og farer.
    Viktig at høyder på rekkverk blir overholdt også på høyder over 10 meter.
    For store åpninger er også en utfordring.
    Unøyaktig innfesting, braketter som sitter dårlig m.m.
    Forskjellige avstander på glass.
    Avskallinger på glass etter montering ser vi ofte. Byr på store utfordringer.
    Rekkverk som ikke har stivhet er gjenganger.
    Rekkverk blir også plassert på toppen av parapeter, så det blir et trinn og da må faktisk rekkverkets høyde måles derfra (toppen av papapet)
    Glass monteres på innside av parapet, som gjør er det blir et mellomrom mellom parapet og glass på noen få centimeter, umulig å gjøre rent på en fornuftig måte.

    Dette var det negative, men et men montert glassrekkverk er en nytelse for øyet og det kreves kompetanse.
    Virker som er del utbyggere velger rimeligere løsninger (smijern eller trespiler.
    Et glassverk for fort en løpemeterpris på 5000 kroner.
    Det er ikke sikkert det er noe man får igjen ved salg versus nevnte løsninger.

    Lasse Evensen
    Sertifisert takstmann
    Foreleser

    medlem Norsk Takst

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *