Skiferbruddet er nedlagt for lenge siden. Det var aktivt omkring 1900 og mange hus i området i Stor-Elvdal er tekket med denne steinen.
Staistua på Glomdalsmusset er fra 1800-tallet og blir nå restaurert. Museet håper folk som har noe av denne bruddskiferen liggende, tar kontakt.
Fortsatt viktig hus
Staihuset er en viktig bygning for museet i dag, framgår det av en pressemelding.
Det er et godt eksempel på ei østerdalsstue og hvordan disse stuene har utviklet seg, og som formidlingsarena. Nå brukes den til omvisninger og små konserter.
Flyttet via Oslo til museet
Staistua ble bygd omkring 1800, men ble flyttet til verdensutstillingen i Oslo i 1914 der den representerte skogbruket og Østerdalen. Dette finansierte flyttingen til museet, og året etter kom huset til Glomdalsmuseet.
En forlenget øtserdalsstue
Staistua er det som kalles en forlenget østerdalsstue, det vil si at den har grunnplan som ei østerdalsstue med en forlengelse. Østerdalsstuene var den hustypen som var utbredt som bolig i Østerdalen i tida fra 1500-tallet til 1800-tallet. Grunntypen består av et stuerom og kåve, som gjerne var inndelt i to. Inngangen til huset gikk inn i stuerommet fra en kald gang (bislag). Staistua ble i tillegg bygd med gjestestue i den ene enden, og denne delen ble deretter kårbolig, forteller museet.
Kan du hjelpe? Ta kontakt med Ivar Busterud Bjørnstad på glomdalsmuseet@annomuseum.no.