Langvarig restaurering av flere hundre år gamle hus

Petershagen heter boligen, og tilbygget som kalles bakstua, ble første gang satt opp i 1660. Det ble brukt som sakristi i den gamle kirka i Elverum har museet funnet ut.

– Hvis våre opplysninger stemmer, er dette et svært gammelt hus, med en spennende historie, sier driftssjef Ivar Busterud Bjørnstad og antikvarisk håndverker Henrik Josefsson.

De skal sende prøver av tømmeret til dendrokronologisk datering på NTNU.

Råte i tømmeret

Det var råte i tømmeret til bakstua etter vannlekkasje fra taket. Derfor er hele bygget nå plukket ned.

– Egentlig vil vi ikke demontere slike bygg, fordi detaljer kan bli borte. Men dette huset hadde verken utvendig kledning eller innvendig panel, sier de.

Materialene ble nøye merket. Vinduene, dørene og andre bygningsdeler, er tatt godt vare på. Tømmeret ble fraktet til en laftehall sør for Elverum.

I laftehallen tar Henrik Josefsson fram en pjål, det vil si en høvel som ble brukt til å høvle tømmeret på 1600-tallet. Denne høvelen har de lagd selv på Glomdalsmuseet, med høvelstål fra en smie i nærheten. Smeden så på sporene i de flere hundre år gamle tømmerstokkene, før han reiste tilbake til smia og lagde høvelstålet som gir nøyaktig samme spor. Deretter ble høvelen gjort ferdig med skaft på museet.

I laftehallen bruker de også økser og annet verktøy som skal ha vært brukt til å sette opp bygget opprinnelig.

– Det er veldig godt tømmer i bygget, så det var ikke lett å finne noe av samme kvalitet. Vi var ute i skogen til Løiten Almenning og blinket ut trærne vi skulle ha. Dette er 150 til 200 år gamle furutrær med riktig størrelse, tettvokst og godt malmet, forklarer Henrik Josefsson.

Trærne ble hogd manuelt for å unngå spor fra moderne skogsmaskiner. Tømmeret ble deretter fraktet til et sagbruk og tørket litt, før det ble brakt til laftehallen.

Materialkunnskap vel så viktig

Det er ikke tilfeldig at museet er så nøye med å finne riktige materialer og bruke verktøy fra den gang da.

– Kunnskapen om materialene og hvordan jobben ble gjort opprinnelig, er like viktig som selve bygningen for museet, sier Ivar Busterud Bjørnstad.

De skal finne ut hvordan håndverkerne jobbet da de satte opp de gamle byggene og hvilke verktøy de brukte, for å så å sette byggene i stand slik de opprinnelig ble satt opp.

– Det er veldig artig å arbeide med antikvarisk restaurering. Her på museet er det mer ro, vi kan fordype oss i faget på en annen måte enn da jeg har arbeidet med lignende bygg tidligere, som selvstendig næringsdrivende og som ansatt i en privat bedrift, forteller Henrik Josefsson.

Ivar Busterud Bjørnstad begynte som driftssjef i museet i 2021, etter mange år som prosjektleder hos entreprenører som bygde stort med elementer de lagde i fabrikk.

– Jeg kan mest om bygg fra 1990-tallet og fram til i dag, og lærer hele tida mye om det gamle håndverket her på museet, sier han.

En staselig privatbolig

Huset Petershagen het opprinnelig Grindhagen. Det ble bygd som en staselig privatbolig på en gård i Elverum sentrum siste halvdel av 1700-tallet. Bakstua ble flyttet dit i 1815. Det var flere eiere opp gjennom årene.

Glomdalsmuseet fikk bygningen i gave og flyttet det til museet i 1922.

Her er Petershagen brukt til mye forskjellig, som kro for gjestene, forsamlingslokale, og utstillingslokale, til bryllup og konfirmasjoner. Bakstua er benyttet som både skole og klasserom.

Bakstua får nytt fundament, moderne vann og avløp. Dessuten blir den isolert.

Går gjennom historien

Glomdalsmuseet og Skogmuseet på Elverum ligger tett inntil hverandre ved Glomma i Elverum sentrum. Over 100.000 personer besøker området hvert år.

En tur på museets område er som å gå gjennom historien med bygninger fra Østerdalen og Glomdalen. Mange seterhus og koier – og andre bygninger – er istandsatt av de antikvariske håndverkerne de senere årene. Som de nå setter i stand bakstua til Petershagen.

Noe av det viktigste for et museum, er å vise fram historien til folk, bringe historien videre til nye generasjoner.

– Bakstua til Petershagen er en veldig viktig bygning for museet, fastslår Ivar Busterud Bjørnstad.