Åsmund Østvold, Byggmesterforbundet. (Foto: C. Kunøe)

Tre politiske veivalg med bivirkninger

Den pandemien som slo inn over oss i fjor, har synliggjort ubalansen i vårt arbeidsliv. Samtidig som det har vært økende ledighet, har behovet for arbeidskraft fra andre land ikke avtatt, skriver byggmester Åsmund Østvold.

Det registreres at deler av arbeidsgiversiden har gått i bresjen for å lette på karantenebestemmelsene. Politikerne har hele tiden balansert hårfint mellom hensynet til smittebegrensning og arbeidslivets behov for arbeidskraft. Sett i forhold til resten av verden, har vi i Norge lykkes svært godt. Vi ser likevel at importsmitte nå er den store bidragsyteren med den følge at andre deler av arbeidslivet har måttet stenge ned og ansatte er sendt hjem.

Det store spørsmålet er hvorfor Norge har havnet i en situasjon hvor vi på ingen som helst måte er i stand til å løse våre samfunnsoppgaver uten hjelp fra utlandet?

Næringen mister utførelseskompetansen

Jeg skal ikke tegne det store bildet, men heller forklare hvorfor byggenæringen er i ferd med å miste siste rest av utførelseskompetanse, og hvorfor rekrutteringen av norsk ungdom på det nærmeste har stoppet opp.

Da jeg på slutten av 70-tallet startet min håndverksutdanning, så verden ganske annerledes ut enn i dag. Det var de samme karakterkravene for å komme inn på tømrerlinja som det var for å komme inn på det som da het gymnas. På 70- og begynnelsen av 80-tallet var fagutdanning like attraktivt som allmennutdanning. Hvorfor har dette bildet endret seg fullstendig på 40 år?

Årsakene til uføret

Det er tre grunner som sammen har ført Norge inn i det uføret vi nå befinner oss i:

* I 1987 ble krav til håndverksbrev for å starte virksomhet i byggenæringen fjernet.

* 1. juni 2000 ble forbud mot privat arbeidsformidling fjernet.

* 1. mai 2004 ble EUs indre marked utvidet mot Øst-Europa.

Dette er tre politiske vedtak som hver for seg virker ganske uskyldige, men sammen har sørget for at verdien av en fagutdanning er sterkt redusert.

Håndverksbrev sikret kvalitet

Da vi hadde krav til håndverksbrev for å starte virksomhet i byggenæringen, var forbrukerne sikret at det var både fag- og merkantil kompetanse i bedriftene i det hvite markedet. Slik regelverket er i dag, kan hvem som helst ta på seg oppdrag på godtroende kunders boliger, og som i verste fall kan påføre kompliserte konstruksjoner store skader. I ansvarsbelagte prosjekter kreves kun at man selv erklærer kompetanse.

Massiv innleie

Ved å tillate privat arbeidsformidling, ble det åpnet mulighet for den massive innleiepraksisen vi ser i byggenæringen i dag. Dette har ført til at markedet har hatt fri tilgang på billig, ofte ufaglært, arbeidskraft, som igjen har ført til at rekrutteringen av norsk ungdom nærmest har forsvunnet. Det har vært dokumentert byggeplasser hvor over 50 % av produksjonen utføres via bemanningsbyråer, hvilket betyr at ungdommen ser at sjansen for fast jobb med håndverksutdanning er under 50 %.

Med EUs åpne marked mot øst i kombinasjon med bemanningsbyråer uten kontroll, ble innleie en billig måte å bemanne byggeprosjektene på.

Må bygge på erfaringene

Så tenker vel leseren at her har vi en bakstreversk bransje som ønsker å skru tiden 40 år tilbake, men det er ikke riktig. Om vi ser bort fra rekruttering av utførelseskompetanse, har utviklingen i byggenæringen gått rette veien. Vi bygger mer miljøvennlig, med færre personskader. Til tross for manglende utførelseskompetanse, i kombinasjon med vesentlig mer kompliserte byggverk, leveres det stort sett grei kvalitet. Derfor er det klokt å bygge videre på de erfaringene som er gjort.

Gjeninnfør kompetansekrav

Vi foreslår at det innføres kompetansekrav for å etablere håndverksbedrift, både utførelseskompetanse og en opplæring i hvilke krav og plikter man har som arbeidsgiver og næringsdrivende. Dette er utdanning man får ved å ta et mesterbrev eller teknisk fagskole. Effekten av et slikt krav, blir at verdien av en håndverksutdanning blir styrket og tryggheten til forbrukere av håndverkstjenester vil etableres.

Et supplement til egen produksjon

Privat arbeidsformidling er selvfølgelig kommet for å bli, men må bli et supplement til egenproduksjon og rekruttering. Grunnet den massive bruken av innleie, har det vært gjort forsøk på å begrense omfanget ved å stille krav om tariffavtale for å benytte bemanningsbyråer. Dette er et tiltak uten stimulerende effekt på rekrutteringen og som er enkelt å misbruke. Vi foreslår at begrensende tiltak på innleie får rekrutteringsstimulerende effekt ved at den blir beregnet ut fra hva bedriften selv har av egenproduksjon.

Utfordre EØS-avtalen

Vi foreslår at handlingsrommet i EØS-avtalen utfordres med hensikt å skjerme utsatte næringer mot at de utraderes. Om vi i Norge mister den lokale håndverkskompetansen, blir den umulig å reetablere.

Ved å kjøpe tjenester av lokale og seriøse håndverksbedrifter, stimuleres rekruttering av ungdom til å ta fagutdanning, det gir økt trygghet for god kvalitet, gir lokale arbeidsplasser, sikrer innbetaling av skatter og avgifter.

Vi merker at privatmarkedet responderer ved at forespørslene nå i større grad krever kompetanse, redelighet og egne ansatte, mens i offentlige anskaffelser er endringsviljen minimal. Mye gjenstår og myndighetene må sammen med hver enkelt av oss ta utfordringen.

Denne kommentaren er tidligere publisert i bygg.no

2 kommentarer til “Tre politiske veivalg med bivirkninger

  1. Ikke glem reform 94 med raseringen av yrkesfag. Den og fortsettelsen i 97 ble gjort grundig ikke reversibelt. Skoler ble nedlagt eller ombygd, faglærere oppsagt, læremateriell og fagbøker kasta.
    Husk også hva Stoltenberg sa under et statsbesøk i Polen til norsk TV der han ble spurt om ikke vi skulle begynne å utdanne fagfolk selv igjen. « Nei, Norge skal satse på høyere utdanning. Fagarbeidere kan vi importere»

  2. Innertier! Måtte bekymringsmeldingen nå besluttande myndigheter, og få umiddelbar virkning!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *