(Illustrasjonsfoto: SKYDDA)

Altfor høy risiko for østeuropeere i Norge

Utenlandske arbeidstakere har tre ganger høyere risiko for å miste livet i arbeidsulykker enn norske arbeidstakere. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Rapporten (pdf) sammenlikner risiko for norske og utenlandske arbeidstakere i hele det landbaserte arbeidslivet i perioden 2011-2016.

Les også: Dette vil Arbeidstilsynet prioritere i år

Alt for høy risiko

I perioden 2011-2016 har Arbeidstilsynet registrert totalt 234 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. 55 av de omkomne var utenlandske arbeidstakere. I samme periode har vi sett at andelen utenlandske blant de omkomne har økt i takt med at antallet norske arbeidstakere som omkommer har gått ned.

I 2016 utgjorde utenlandske arbeidstakere 40 prosent av arbeidsskadedødsfallene. Tatt i betraktning at utenlandske arbeidstakere utgjør 17 prosent av sysselsettingen, er dette en uforholdsmessig høy andel.

– Rapporten synliggjør at utenlandske arbeidstakere er mer utsatt for risiko enn norske arbeidstakere, og prøver å forklare årsakene til at det er slik, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Samlet sett har utenlandske arbeidstakere 1,4 ganger høyere risiko for å omkomme i arbeidsulykker enn norske. Mest risikoutsatt er arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa. De har 3,2 ganger høyere risiko for å dø på jobb enn norske arbeidstakere.

– Arbeidsgivere og de som leier inn utenlandske arbeidstakere må være bevisst på hvilke farer de utenlandske arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassen, og de må bli bedre til å forebygge og redusere risiko, sier Vollheim.

Stor risikoforskjell

Statistikken viser at arbeidsskadedødsfall inntreffer oftere i noen næringer enn andre. Bygg- og anlegg, jordbruk, skogbruk og fiske og transport og lagring er de tre næringene med flest meldte arbeidsskadedødsfall.

Størst forskjell i risiko mellom norske og utenlandske arbeidstakere finner vi i transport og lagring og jordbruk, skogbruk og fiske. Også i disse to næringene skiller arbeidstakerne fra EU-land i Øst-Europa seg ut med omtrent tre ganger så høy risiko som de norske arbeidstakerne i næringene.

I bygg- og anlegg indikerer også resultatene en høyere risiko for å omkomme i arbeidsulykke for de utenlandske arbeidstakerne enn for de norske. Forskjellen i risikonivå mellom norske og utenlandske arbeidstakere i bygg- og anlegg er derimot ikke like stor som i transport og lagring og jordbruk, skogbruk og fiske.

annonse

Risikofylte arbeidsoppgaver

Å finne årsaken til at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko for å omkomme i arbeidsulykke er en kompleks oppgave, og dataunderlaget for rapporten er begrenset. Når Arbeidstilsynet analyserer arbeidsulykkene der utenlandske arbeidstakere har omkommet, er det likevel noen trekk som går igjen.

Mange utenlandske arbeidstakere er sysselsatt i næringer som statistisk sett har en høyere forekomst av ulykker sammenlignet med andre næringer. De utenlandske arbeidstakerne har ofte også mer risikofylte arbeidsoppgaver enn sine norske kolleger. I tillegg vet vi at utenlandske arbeidstakere kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse.

– For å forebygge ulykker er det viktig at arbeidsgivere sørger for sikkerhetsopplæring og risikovurdering i de interne rutinene. Poenget er å sørge for at arbeidstakere fra ulike land og sikkerhetskultur har en felles oppfatning av risikoforholdene på arbeidsplassen og en felles kunnskap om hvordan de skal jobbe trygt og sikkert, sier Vollheim.

Ansatt i kort tid

Utenlandske arbeidstakere er ofte nye i det norske arbeidslivet, og Arbeidstilsynet ser at de utenlandske arbeidstakerne som har omkommet har vært kort tid i jobben. 38 prosent av de utenlandske omkomne har vært ansatt hos arbeidsgiver i under ett år og 90 prosent i mindre enn tre år. Til sammenligning har kun 9 prosent av de norske omkomne vært ansatt i under ett år og 30 prosent i under tre år. Det er viktig å poengtere at Arbeidstilsynet kun kjenner til tid ansatt hos arbeidsgiver i omtrent 30 prosent av ulykkene.

Arbeidstilsynet vet også at utenlandske arbeidstakere ofte har en løsere tilknytning til arbeidsgiver enn norske arbeidstakere, enten ved at de er midlertidig ansatt eller at de er innleid hos arbeidsgiver gjennom bemanningsforetak.

– Det er en fare for at innleide arbeidstakere godtar urimelige arbeidsforhold, tar større sjanser og har høyere terskel for å si fra dersom de mener noe ikke er trygt, fordi de frykter at de ikke vil få flere oppdrag, sier Vollheim.

Flere internasjonale studier peker på at det å være ny i jobben er en faktor som gir høyere risiko for skader. Utenlandske arbeidstakere er ofte unge, ny i arbeidslivet og ny i landet, og de kan av den grunn være mer risikoutsatt i det norske arbeidslivet enn andre arbeidstakere. Å fastslå hvorvidt disse risikofaktorene har vært avgjørende for at ulykkene som er analysert inntraff kan derimot ikke statistikken si noe om.

Færre omkom i 2017

I 2017 så Arbeidstilsynet for første gang på en lengre periode at andelen utenlandske arbeidstakere blant arbeidsskadedødsfallene gikk ned. Utenlandske arbeidstakere utgjorde 22 prosent av arbeidsskadedødsfallene i 2017. Denne nedgangen kan forklares med at antallet utenlandske blant de omkomne gikk ned, mens antallet norske som omkom gikk opp sammenlignet med året før.

Det er imidlertid for tidlig å si om dette er starten på en ny utvikling. Til det er tallene for små. Det er likevel positivt å se at antallet utenlandske arbeidstakere som mister livet på jobb er lavere i 2017 sammenlignet med årene før.

– Det er uansett viktig at arbeidsgivere som ansetter utenlandske arbeidstakere er godt kjent med hvilke risikofaktorer de utenlandske er utsatt for, og at de bruker denne kunnskapen til å forebygge ulykker og bidra til økt sikkerhet, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

 

Kommenter

Del denne artikkelen