Som tidligere år, er ikke energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse nevnt spesielt i pressmeldingene om avtalen. Det nærmeste en kan komme, er at bygg og anlegg er med i en sekkepost i den ene av to prioriterte områder som kalles ikke-kvotepliktig sektor. Denne sektoren omfatter blant annet transport, jordbruk, avfall og bygg og anlegg, ifølge Enova.
Det andre prioriterte området, er utvikling av ny klimateknologi.
Les også: Industrien får suverent mest Enova-støtte
Må prioritere teknologiutvikling
I en pressemelding om avtalen, ser det ut til at Enova har mest tro på teknologiutvikling.
– Skal vi lykkes med å få utslippene ned mot null samtidig som vi legger til rette for at det skapes nye og bærekraftige verdier, må vi prioritere å støtte de virkelig innovative prosjektene som kan bringe de nødvendige klimateknologiene ut i markedet og ut i verden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
Les også. Gjør Enova-støtten attraktiv for vanlige huseiere
Tung satsing med 3,3 milliarder
– Regjeringa satsar tungt på Enova og i 2021 vert Klima- og energifondet løyva 3,3 milliardar kroner. Det er meir enn nokon gong, og ei auke på 1,6 milliardar kroner sidan 2013, skriver klima- og miljødepartementet i sin pressemelding.
Videre heter det:
– Enova skal prioritere innsatsen der den gjev mest effekt og moglegheitene for å påverke utviklinga er størst, og mot teknologiar og løysingar som er tilpassa lågutsleppssamfunnet.