Stortinget har nylig vedtatt å øke Husbankens låneramme med 5 milliarder kroner. Det betyr at Husbanken har en ramme på totalt 21 milliarder kroner i år.
Målet er å hjelpe flere til å eie egen bolig i en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg kan økningen bidra til å holde hjulene i gang i boligmarkedet under koronakrisen, uttaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Les også: Husbanken må rigges som krisebank, mener Boligprodusentene
Ekstrabevilgning med samme prioritering
– Koronakrisen har ført til at mange er permittert eller har mistet jobbene sine, og det er grunn til å frykte at flere kan få problemer på boligmarkedet. Derfor vil regjeringen legge til rette for at flere kan få startlån til å kjøpe seg sin egen bolig gjennom Husbanken, sier Astrup.
Det vil også bidra til at kommunale utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte på boligmarkedet.
– Jeg håper at kommunene nå sender sine søknader til Husbanken, slik at pengene kan komme raskt ut til menneskene som har behov for dem, sier Astrup.
Ekstrabevilgningen vil også kunne bidra til økt aktivitet i byggenæringen ved at prosjekter som ellers ikke hadde fått lån fra Husbanken, kan nå få søknaden sin innvilget. Dette gjelder lån til boligkvalitet og studentboliger.
Ekstrabevilgningen tildeles Husbanken med samme prioritering som ligger til grunn for øvrig låneramme i 2020, dvs. startlån og lån til utleieboliger er prioritert framfor lån til boligkvalitet, studentboliger og private barnehager.
Boligprodusentene: Gir ikke økt sysselsetting
– Økningen til Husbanken bidrar derfor ikke til å holde hjulene i gang i boligmarkedet under koronakrisen, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening og fortsetter:
– Vi er nå på vei inn i en krise hvor den klare målsetningen må være å opprettholde mest mulig boligproduksjon for å unngå masseoppsigelser og arbeidsløshet! Vi ser at boligsalget faller og kontrakter kanselleres. Bankene blir mer forsiktige og usikre kunder avventer boligkjøp. Ordrereservene tømmes, og landets boligbyggere vil etter hvert stå uten oppdrag. Sviktende boligsalg nå gjør at det blir helsvart senere på høsten og i 2021, sier Jæger.
Permitteringer og masseoppsigelser vil da være eneste løsning om ikke myndighetene allerede nå setter inn målrettede tiltak for å opprettholde boligsalget og framtidig boligbygging.
Et billig koronatiltak
I tidligere nedgangstider har Husbanklån blitt brukt som effektivt virkemiddel for å sikre finansiering av nye boliger og opprettholde sysselsetting.
– Vi viser til at Husbanken reddet boligbransjen under bankkrisen på 90-tallet, og at Husbanken bidro til å opprettholde en viss boligproduksjon etter finanskrisen i 2008 da andre banker strupet utlånene. Som et særdeles viktig koronatiltak har Boligprodusentene derfor etterlyst økte lånerammer til Husbanken. Vi har bedt om 25 milliarder kroner ekstra. Dette kan finansiere nærmere 10 000 boliger og gi en sysselsettingseffekt på mer enn 30 000 årsverk, sier Jæger.
Økte til lånerammer til Husbanken er «under streken» i budsjettsammenheng og ikke ordinær utgiftspost på statsbudsjettet. Lånene skal betales tilbake av boligkjøper, og all erfaring tilsier at misligholdet er lavt.
– Økte lånerammer til Husbanken er et særdeles billig koronatiltak for staten, og samtidig svært effektivt for å opprettholde sysselsetting i boligbransjen. Vi ber Stortinget og regjeringen sterkt om øke Husbankrammene for hindre masseoppsigelser i boligbransjen, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening