– De nasjonale retningslinjene sier ikke noe om boligtyper, men om utbygging rundt kollektivknutepunkt. Det er opp til kommunene å tilpasse dette til lokale forhold, skriver statssekretær Hiim.
Vi har bedt om et intervju med departementets politiske ledelse om effektene av de nasjonale retningslinjene som sier at boliger skal bygges konsentrert ved kollektivknutepunkter. Statssekretæren velger å svare på e-post. Han går elegant bort fra det dette handler om: Hva retningslinjene fører til i praksis i kommunene. Vi har stilt ham flere oppfølgingsspørsmål om det, men Hiim ga ikke svar før han flyttet med statsråd Mæland til justisdepartementet.
Les også: Hva skjer når 35 byggmestre mister inntektsgrunnlaget?
Lærebedrifter mister næringsgrunnlaget
Med bakgrunn i forslaget til arealplan i Fredrikstad, frykter byggmestre for sitt næringsgrunnlag. Planene legger opp til at det meste av boligbyggingen skal skje i sentrum, mens eneboligbyggingen blir begrenset fordi den jo må skje andre steder.
Byggmestrene minner om at det er de som står for det meste av opplæring i tømrerfaget, og at det blir vanskelig å fortsette med om de ikke har boliger å drive opplæring på.
Les også: Kommunen er ikke en by
Dette er andres bord
Hiim mener det er kommunen som må svare på hva byggmestre skal gjøre når arealplanen begrenser næringsgrunnlaget deres. På spørsmål om hvem som skal ta inn lærlinger om byggmestrene ikke kan, slår han fast at Kommunaldepartementet ikke har ansvar for lærlingordningen. Han legger imidlertid til at det er viktig å drive opplæring og synes byggmestre gjør en god jobb på det området.
Etterspørsel bestemmer mer
– Hvordan kan prisene påvirkes av at større andel av nye boliger skal konsentreres i sentrum og sentrumsnære områder?
– Prisene kan selvsagt påvirkes av retningslinjene, men variasjonene er nok større ut fra lokale forhold, marked, tilbud og etterspørsel, enn som resultat av retningslinjene, mener Hiim.
– Prisene sank 0,8 prosent i Fredrikstad og steg 3,3 prosent i Østfold i hele 2019, mens de for eksempel sank 4,4 prosent i Stavanger sør. (Se f.eks. artikkel i Moss Avis 15.01.), skriver statssekretæren.
Les også: Tomtemangel bremser eneboligsalget
Redusere utslipp og kø
– Hvor viktig er det å legge opp til redusert bilbruk etter hvert som bilparken blir elektrifisert og ikke lenger forårsaker klimagassutslipp?
– En bil varer omtrent i 20 år. Regjeringen har satt ambisiøse mål om utslippskutt fra 2030, og enda mer ambisiøse mål fra 2050. Selv om mange i dag velger el-bil, vil det være fossildrevne biler på veiene i 2040. Retningslinjene vil derfor være et redskap både for å redusere utslipp og for å redusere kø, arealknapphet og lokal luftkvalitet i mange år framover, skriver Hiim.