Ola Erik Skarphol, Daniel Snare Rinaldi og Ole Sebastian Ribe var spente før de presenterte sin hovedoppgave om VDC som gir bedre forståelse av et byggeprosjekt. (Alle foto: Byggmesteren)

Spennende løsninger fra fagskolestudentene

Studentene fra Fagskolen i Oslo og Akershus viste fram forslag til sammenføyning av elementer, digitalisering av fagarbeidere og valg av KS-system da de presenterte sine hovedprosjekter på Kuben.

Det er tidlig morgen på Kuben og studentene er nervøse før sine presentasjoner.

– De er veldig resultatbevisste og vil presentere best mulig slik at de får en god karakter i dag, sier faglærer i bygg, Espen Schmidt ved Fagskolen i Oslo og Akershus.

Alle studentene til Schmidt har allerede fag- eller svennebrev og ofte lang fartstid fra arbeidslivet. Nå har hver gruppe tre kvarter til å presentere sin hovedoppgave, før de utspørres av lærere og veiledere.

Bedre rutiner for kvalitetssikring

Den første gruppen har sett på hvordan en håndverksbedrift med 25 ansatte kan implementere rutiner for kvalitetssikring, slik at de styrker den daglige driften – i stedet for tvungne lister som ikke angår de utførende. Bedriften heter Haugerud Vikeby AS og har mange omfattende rehabiliteringsoppdrag.

– Er et digitalt KS-system nødvendig for Haugerud Vikeby? Ja absolutt, for hvert oppdrag de påtar seg er så ulikt at det er helt nødvendig, sier student Joakim Strand.

Fredrik A Svendsen, Kim Sønderland, Joakim Strand og Erlend Soli har samarbeidet med Haugerud Vikeby AS for å finne det beste KS-systemet til firmaets drift.

Gruppen har testet ut KS-løsninger fra Holte og Dalux for å kunne gi Haugerud Vikeby en konkret anbefaling. Valget ble Holte, selv om gruppen påpeker at løsningene fra begge leverandører er blitt gode. Men for en mindre bedrift som trenger helt ferdige maler, mener gruppen at Holte er best egnet.

Den anbefalingen forsvarer de godt overfor lærerne.

– Vi trodde vi skulle lære mye om kvalitetssikring generelt. Men vi har nok lært mest om hvordan kvalitetssikringen gjøres i en enkelt bedrift fordi rutinene så ulike fra plass til plass, oppsummerer Fredrik A Svendsen.

– Spennende oppgaver for dem og oss

Faglærer Espen Schmidt følger spent med på presentasjonene.

– De som går på fagskolen skal ofte videre til lederstillinger og derfor øver vi mye på det å jobbe sammen og kommunisere godt med alle ute på en byggeplass, sier Schmidt.

– Nå på slutten av studiet er det gøy å se hvordan studentene våre bruker alt de har lært i oppgavene, sier Espen Schmidt som er faglærer på bygg ved Fagskolen for Oslo og Akershus.

Studentene står fritt til å velge hovedoppgave innenfor visse rammer. Svaret på oppgaven kan være helt praktiske løsninger på byggtekniske utfordringer eller mer teoretiske konklusjoner.

– Vi vet at de har den praktiske kunnskapen. Den kompetansen bygger vi videre på, blant annet ved å lære dem god ledelse og samhandling, forklarer faglæreren og legger til at studentene jobber med hovedoppgaven som om de var på jobb.

– Studentene bruker fremdriftsplaner, melder inn avvik og jobber som om dette var byggemøter. De føler et stort eierskap til dette og det gir ofte spennende oppgaver – for dem og oss, sier faglærer Espen Schmidt.

Start tidlig med digitaliseringen

Neste gruppe ut har 28 års arbeidserfaring som fagarbeidere. Nå har de noen anbefalinger til bedrifter, skoler og myndighetene om digitalisering av sine yrker.

– Gevinstpotensialet er enormt for samfunnet og den enkelte fagarbeider. Har du en viss kompetanse på bruk av digitale verktøy som BIM og tegningsforståelse, gjør det deg også mer attraktiv overfor arbeidsgivere, sier student Jan-Einar Lesteberg.

Kristian Roland, Filip Stensrud, Stian Ugelvik og Jan-Einar Lesteberg har intervjuet fagarbeidere i BundeBygg, Sats Bygg AS, Bratseth og Fagblikk AS for å finne tiltakene som kan digitalisere byggebransjen.

Gruppen har tre klare anbefalinger:

– Mindre bedrifter er de viktigste å digitalisere nå. Fordi de store klarer dette sjøl og fordi SMB-bedriftene utgjør den største andelen av bygg og anleggsbedrifter. Samtidig er de mindre firmaene mest presset på pris og trenger nye konkurransefordeler, sier student Filip Stensrud.

– Når en bedrift kjøper digitale løsninger fra en leverandør, må de sende sine utførende på kurs i dette. Og så tror vi at fagskolens nye kurs i praktisk bruk av digitale verktøy – som er utarbeidet etter ønske fra Fellesforbundet og BNL – blir viktig, sier Stian Ugelvik.

Den viktigste anbefalingen er å begynne tidligst mulig med introduksjon og opplæring i digitale verktøy.

– I dag får ikke VG1 og VG2 byggfagelever oppdage mulighetene som ligger i digitale verktøy. Særlig burde tegningsforståelse læres digitalt, sier student Kristian Roland og legger til at den nye studieplanen (som nå er på høring) kanskje kan rette på det.

– Laft er best, mener Øyvind V Huber, Preben, Verner Petersheim, Henrik Prøsch og Kim B Pedersen. Her med sin oppgave som diskuterer fordeler og ulemper ved bygging av laftet enebolig kontra massivtrehus når det tas hensyn til tekniske krav, energibruk, inneklima, FDVU/LCC og estetikk.

Smarte sammenføyninger

«Hvordan kan TEWO sine større isolerte massivtre veggelementer sammenføyes med hverandre og andre bygningsdeler på en mest mulig hensiktsmessig måte?» spør gruppen til Marius Venaas, Håvard Heggem, Simen Haugseth og Pål Nordhus.

Elementprodusenten fra Hurdal, som tidligere var kjent som Termowood, har snart to nye fabrikker klare og vil øke produksjonen sin. Samtidig har TEWO invitert fagskolens studenter inn for å se om de hadde noen gode ideer.

Student Håvard Heggem forklarer prinsippene ved TEWOs isolerte massivtreelementer.

– En viktig utfordring er innfestingen av elementet i bunnsvillen. Her forslår vi en forbindelsessvill som gjør det mulig å feste med ekspansjonsbolter. Men denne reduserer U-verdien i elementet. Løsningen er å bytte ut styresvillen med en plate som oppveier dette og bruke en skruemal for presis innfesting, forklarer Marius Venaas.

Gruppens forslag er uthevet i rødt.

Elementene fra TEWO kan være store og inneholde både dører og vinduer. Å løfte disse på plass og sammenføye uten at de skades, er noe som TEWO vil unngå.

– Her foreslår vi å bruke øyebolter som festes på forhånd i toppsvillen, anbefaler gruppen fra Fagskolen i Oslo og Akershus.

Marius Venaas, Håvard Heggem, Simen Haugseth og Pål Nordhus har lært mye av å studere massivtreelementene fra TEWO.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *