– Dette vil bidra til økt status for fagskoleutdanningen og studentene. Vi bedrer studentrettigheter og viser at vi mener alvor med vår satsing på yrkesfagene og fagarbeideren, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Lovende endringer
– Endelig blir det lovfestet at fagskoler skal få status som høyere yrkesfaglig utdanning, likeverdig med høyere utdanning på høgskolene og universitetene i Norge. Vi ser nå konturene av yrkesveien, fra fag- og yrkesopplæring på videregående skole og en naturlig fortsettelse til spesialisering og videreutdanning på fagskolene, sier Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd.
Fagskoleutdanning skal gi studiepoeng på lik linje med høgskoleutdanning og universitetsutdanning, og det åpnes for treårig fagskoleutdanning.
I tillegg foreslår regjeringen flere tiltak som vil gi bedre rettigheter for studenter, som for eksempel rett til fødselspermisjon.
Samtidig utsetter regjeringen viktige spørsmål som går på konvertering av studiepoeng til internasjonale standarder, gradsbetegnelse skal fastsettes i en fremtidig forskrift og plassering av fagskoleutdanning skal vurderes i sammenheng med revisjon av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Nasjonalt fagskoleråd ber om klarhet
1.Gradsbetegnelse: Innføring av en gradsbetegnelse for fagskoleutdanning, som er forståelig og gjenkjennelig. Fagskoleutdanning skal gi «Fagskolegrad» for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 fagskolepoeng/studiepoeng).
«Høyere fagskolegrad» gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet (120 fagskolepoeng/studiepoeng). Vårt forslag til gradsbetegnelse er basert på en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet.
2. Plassering i Kvalifikasjonsrammeverket. Regjeringen åpner for at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring, men sier ingenting om plassering av fagskoleutdanning på et høyere nivå enn det som dagens fagskoleutdanning er plassert på (nivå 5).
En konsekvens av at fagskoleutdanning nå skal bli høyere yrkesfaglig utdanning, gis studiepoeng og utvides til treårig utdanning, må være at regjeringen åpner for plassering på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. Nasjonalt fagskoleråd ber derfor Stortinget pålegge regjeringen å utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.
Dette er helt nødvendig for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning.
3. Studiepoeng internasjonalt. Studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må konverteres til The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS er utarbeidet av EU-kommisjonen for å få en felles standard for å lette overgangen for studenter mellom europeiske utdanningsinstitusjoner.
En slik presisering er nødvendig for å sikre internasjonalisering av fagskoleutdanning, og brukes av over hele Europa. Hvis Norge velger å stå utenfor et slikt system, vil det hindre fagskolestudenteriå få sin høyere yrkesfaglig utdanning godkjent i andre land.
Viktig seier for studentene
Fagskolestudenter skal få de samme rettigheter og innflytelse som studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskolene får rett til å delta i studentsamskipnad. Retten til å delta i en studentsamskipnad vil bidra til at fagskolestudentene får et velferdstilbud på lik linje med andre studenter i Norge.
Fagskolestudentene får også styrket sin innflytelse på fagskolene gjennom stemmerett i fagskolestyret. Fagskolene skal også forpliktes til å legge til rette for studentorgan og et fungerende studentdemokrati, og dette samarbeidet skal formaliseres i en avtale.
– Fagskolestudentene vil få styrket sitt velferdstilbud, og de vil få økt innflytelse på egen studiesituasjon. Dette er en viktig likestilling og annerkjennelse av studentene på fagskolene, sier leder i Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen.
Nasjonalt fagskoleråd er også svært positiv til at ansatte på fagskolene sikres representasjon og stemmerett, og at arbeidslivet i større grad skal få representasjon.