På Grefsen i Oslo foregår en storstilt blokkbygging på vestsida av Ringveien med både jernbane og T-bane som nærmeste nabo.

Boligbyggingen taper når knutepunktene ikke bygges ut

– Boligforsyningen taper når politikerne ikke er sterke nok til å følge sin egen knutepunktstrategi, mener Boligprodusentenes Forening.

På østsida av Ringveien, jernbanen og T-banen, ligger gammel trehusbebyggelse som Oslo kommune hadde planer om å omforme til blokkbebyggelse inntil beboerne protesterte.

– Strategien er god, men politikerne følger den jo bare delvis opp, mener Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.

– Politikerne bøyer av når beboere protesterer heftig nok. Enten blir det for høyt, for tett eller det blir for stygt, sier naboene. De vil ha boligbygging, men «ikke i min bakgård». Det hemmer boligbyggingen i områder med godt kollektivtilbud der alle er enige i at det bør bygges boliger, fortsetter Jæger.

Les også: Statlige retningslinjer skaper hodebry i kommunene

Les også: Vil stoppe nybygging av eneboliger i storkommunen

Tapte boliger

Administrerende direktør Per Jæger. (Foto: Dag Solberg)

På foreningens Boligkonferanse i mai vil han skape en debatt om dette. Med overskriften «Effekter av knutepunktstrategien – hvor mange boliger har ikke blitt bygget?» håper han få belyst hvordan beboere har klart å stoppe mange nye boliger i sentrale områder, og hva dette vil føre til.

Noe tall på boliger som ikke er bygd, vil han ikke anslå.

Men det finnes flere store utbygginger som er skrinlagt de siste åra etter kraftige protester. Størst av dem er Storo-Grefsen i Oslo.

 

Knutepunkt med alt

Her er det stor utbygging som foregår på vestsida av ringveien, jernbanen og T-banen. Mens østsida preges av store og små eneboliger, flere av dem fra tidlig 1900-tallet.

Området var en del av de «prioriterte stasjonsnære områdene» Oslo kommune ville omforme til blokkbebyggelse, men som det nå er besluttet å ta ut av planene.

– Her har de alt som hører til i et knutepunkt, poengterer Jæger: – Trikk, buss, tog og T-bane. Snakker man om knutepunkt, så er det akkurat her. Og det er jo derfor det må fortettes her, mener han.

annonse

Hensyn også til boligtrengende

– Er det ikke riktig å ta menneskelige hensyn?

– Jo, men det burde politikerne tenke på før de fatter vedtak om å følge knutepunktstrategien. De bør også ta hensyn til folk som trenger et sted å bo. Ikke vil de bygge i byens grøntområder, og markagrensa skal vernes. De kommer til å få problemer med boligforsyningen, når de tar slike hensyn.

 

Gjelder ikke for sykehusene

– Det er et tankekors at politikerne ikke har samme regler for å bygge tett til knutepunkter når de har planlegger nye sykehus, mener Jæger, og viser til nytt sykehus i Østfold og planer for Innlandet og for Møre og Romsdal. Alle de nye sykehusene vil kreve at tusenvis av ansatte kjøre til det nye sykehuset som ligger mellom byene, og langt fra viktige kollektivknutepunkt.

Kommenter

Del denne artikkelen