(Foto: SINTEF Byggforsk)

Problemer med vinduer i prefabrikkerte yttervegger

Manglende teknisk godkjenning for vinduene i ytterveggselementer har ført til alvorlige skader som vannlekkasje ned i isolerte og lukkede vegger under vinduene.

I dag oppføres det flere og flere bygninger som består av prefabrikkerte konstruksjonsdeler, som f.eks. yttervegger. Det kan være prefabrikkerte veggelementer eller moduler, som leveres ferdig isolerte med sperresjikt og eventuell kledning fra fabrikken.

Mangler dokumentasjon

Dette er definert som byggprodukter, og skal derfor tilfredsstille norske krav til produktdokumentasjon.

En vanlig og trygg måte å dokumentere på er gjennom SINTEF Teknisk Godkjenning. Godkjenningene er fritt tilgjengelige på https://sintefcertification.no/

Tilsvarende dokumentasjon fra andre institusjoner kan også være aktuelt, men det må vurderes og kontrolleres opp mot norske krav og klimaforutsetninger i hvert enkelt tilfelle. Godkjenningene omfatter imidlertid ikke viktige komponenter som vinduer. Årsaken er at dette er komponenter som de prosjekterende ønsker å spesifisere i hvert enkelt byggeprosjekt.


Fig. 1: Eksempel på resultatet av vanninntrenging via feil utformet glassfals. Blåskravert område er vanndammer, piler viser dråper etter forsiktig vannsprut med vannslange fra utvendig side. I dette tilfellet kom det vann ned i den isolerte veggen under vinduene. Alle veggene måtte åpnes fra innsiden for å få tørket ut fukt fra isolasjon og konstruksjon. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Siden utformingen av profiler i rammer og karmer for vinduer kan være svært forskjellig, er det ikke mulig å ta dette inn som en del av den generelle godkjenningen for ytterveggene.

Derfor må man etterspørre egen produktdokumentasjon for vindene som skal brukes i hvert tilfelle.

Vi har sett eksempler på at man har valgt vinduer hvor bare vinduets U-verdi er dokumentert, mens de øvrige egenskapene til selve vinduskonstruksjonen som tetthet mot vann- og luftlekkasjer ikke er dokumentert. Som kjent er dette grunnleggende egenskaper som avgjør om vinduene er egnet til bruk i norsk klima.

Det hjelper lite med «passivhuskvalitet» på U-verdien når vannet trenger inn mellom ramme og karm, eller inn via feil utformet glassfals.

Fig. 2: Prinsipp for korrekt utforming av glassafals, slik det er vist i Byggforskserien 533.132 Vinduer av tre.
Vann som ev. kommer ned på glassfalsen i bunnen, ledes effektivt utover. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Hva må dokumenteres?

Når man skal velge vindustype må man sikre at minstekrav til grunnleggende egenskaper er tilfredsstilt og dokumentert. Viktige egenskaper er beskrevet i Byggforskserien 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner.

Eksempler på egenskaper er varmeisolasjon og lufttetthet, solenergiegenskaper, lystekniske egenskaper, lys- og varmestråling, lyd, styrke mot vindpåkjenninger, regntetthet mm. Kravene til varmeisolasjonsegenskapene (U-verdi) er angitt i Byggteknisk forskrift (TEK17).

Der det ikke finnes ytelseskrav i TEK17, må man i alle fall sikre at anbefalte minste ytelsesnivåer er tilfredsstilt.

annonse

SINTEF Byggforsk anbefaler minstenivåer for ulike ytelser, og det er disse anbefalte minstenivåene som ligger til grunn for utarbeidelse av SINTEF Teknisk Godkjenning for vinduer. Man bør derfor velge vinduer som har en slik godkjenning.

Ytelsesnivåene for slike egenskaper er beskrevet i produktstandarden NS-EN 14351-1 med nasjonalt tillegg NA.

For sentrale egenskaper som lufttetthet og regntetthet anbefaler SINTEF Byggforsk at hhv. klasse 4 og klasse 9A må være tilfredsstilt for at vinduer i oppvarmede bygninger skal være egnet i norsk klima.

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen