Kjøkken er ikke bygd som våtrom. Samtidig gjør flere vanntilkoblede maskiner at kjøkkenet nå er mer utsatt for vannskader enn tidligere.
Bransjepraksis og ulik tolkning av TEK fører til mange dårlige løsninger.
Kjøkkenet har de siste årene fått flere løse, vanntilkoblede maskiner som oppvaskmaskin, kjøleskap, og kaffe/vannmaskiner.
Dette er produkter som er mer skadeutsatt enn de faste rørinstallasjonene (rør, ventiler og armatur), fordi de ikke har samme krav til teknisk dokumentasjon og montering.
Sørg for vanntett belegg og lekkasjestopper
For å minimere vannskadene i kjøkken er det viktig å sikre alle løse, vanntilkoblede maskiner over og under kjøkkenbenken. Det enkleste er å montere et vanntett golvbelegg eller en prefabrikkert trauløsning/oppsamlingsbakke i kjøkkenbenken og under oppvaskmaskin, kjøleskap eller kaffemaskin.
For å stoppe en eventuell lekkasje raskt plasseres det lekkasjestoppere under alle installasjoner.
Lekkasjestoppere registrerer lekkasje og stenger vanntilførselen til skadestedet.
Lekkasjestoppere hindrer ikke lekkasjer i å oppstå, men de kan effektivt redusere vannutstrømningen og dermed begrense følgeskadene.
Vanskelig å tolke funksjonskravene i TEK
Byggteknisk forskrift (TEK) stiller krav til hvordan våtrom (bad) og rom med vanninstallasjoner (kjøkken), skal bygges for å minimere konsekvensene ved en eventuell lekkasje.
Funksjonskravene er dessverre skrevet på en måte som ikke er enkel å forstå, og de feiltolkes i mange tilfeller av håndverkere og utbyggere, med vannskade som resultat.
Hovedprinsippet i TEK er at skader som følge av vannlekkasjer skal unngås. Utfordringen oppstår når løse, vanntilkoblede maskiner monteres i rom uten tett golvbelegg og sluk, som kjøkken. Her vil alle lekkasjer medføre vannskade såfremt det ikke er utført forebyggende tiltak.
Veiledningen til TEK (§13-20(2c)) henviser tydelig til at lekkasjestopper skal brukes for å sikre løse, vanntilkoblede maskiner.
Det er også et krav i TEK at gulv og vegger under vanninstallasjoner skal utføres med fuktbestandige materialer. Parkett med skjøter er eksempel på et ikke fuktbestandig materiale.
Et mye bedre valg er de løsningene som er vist i figurene over.
Ulike krav til dokumentasjon
TEK angir at alle egenskapene til produkter som bygges inn i et byggverk, som har betydning for at byggverket kan oppfylle forskriftens grunnleggende krav, skal være dokumenterte.
Slike varer betegnes som byggevarer. I et kjøkken omfatter dette blant annet faste, tilkoblede installasjoner som vann og avløpsrør, koplinger, ventiler og kjøkkenarmatur.
Løse, vanntilkoplede maskiner som f.eks. oppvaskmaskin, kjøleskap, kaffemaskiner og lignende er ikke definert som byggevarer. Disse omfattes dermed ikke av kravene i TEK. Det betyr at disse produktene normalt ikke har blitt testet som byggevarer, og de har ikke blitt vurdert for blant annet tetthet og levetid.
Vår erfaring er at skadefrekvensen og levetiden for disse produktene er dårligere enn for dokumenterte produkter.
Ulik tolkning av TEK gir dårlige løsninger
Vi opplever at både bransjepraksis og ulik tolkning av kravene i TEK gjør at det prosjekteres og utføres mange løsninger som ikke er gode.
Når man i tillegg har fått mange vanntilkoblede kjøkkenmaskiner som ikke har de samme kravene som byggevarer, blir resultatet at hyppigheten av vannskader i kjøkken øker.
Vi oppfordrer til å velge løsninger som gir liten risiko for lekkasjer, samt løsninger som kan redusere konsekvensene av lekkasjer som oppstår.
Les mer om lekkasjestoppere i Byggforskserien 553.135.