Thor Steinar Sandvik er fungerende styreleder i Byggmesterforbundet. (arkivfoto)

Seriøsitetskrav skaper splid i Byggenæringen

BNL (Byggenæringens Landsforening) og Difi, KS og Fellesforbundet har nå signert reviderte seriøsitetsbestemmelser. Det skjedde mot viljen til byggmestre og murmestre.

Seriøsitetskravene ble signert første gang i 2015, og er nå revidert. Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening tok imidlertid dissens da spørsmålet om å signere kravene ble behandlet BNLs styre.

Les også: BNL: Reviderte seriøsitetsbestemmelser motvirker a-krim

– Vi vil fronte krav som i Skiens-, Telemarks- og Oslomodellene, så kommer BNL med en helt annen avtale som ikke er i nærheten av det våre medlemmer kan støtte, forklarer Thor Steinar Sandvik, fungerende styreleder i Byggmesterforbundet.

Les også: Telemarksmodellen nøkkelen til suksess

annonse

 

To forskjellige interesser

Han sier uenigheten i BNL går mellom de to håndverksforbundene og entreprenørene.

– Dette viser at entreprenørene og Byggmesterforbundet har to vidt forskjellige interesser som er umulige å enes om selv om vi er under samme BNL-paraply, sier han.

Sandvik viser til erfaringene med Skiens-, Telemarks- og Oslomodellene når han vil forklare byggmestrenes standpunkt.

– De tre modellene går tilstrekkelig langt til å skape endringer i markedet og åpner på en bedre måte enn de foreslåtte seriøsitetskravene for at også bedrifter med egne ansatte gis reelle muligheter til å delta i konkurranse om de kommunale oppdragene.

Uenigheten står om antall ledd i en kontraktskjede og oppfølging og kontroll med bestemmelsene.

Les også: 40% flere lærlinger etter Skiensmodellen

Åpner for tolkning

– Slik seriøsitetskravene er formulert, åpner de for en tolkning av punktet om antall ledd. Dermed kan entreprenørene stå fritt til å velge underentreprenører som før. Vi mener derimot at valg av utførende underentreprenør må være kjent ved kontraktsinngåelsen for at man skal få ryddige forhold.

– Gir seriøsitetskravene en åpning for at entreprenørene kan skvise underentreprenørene?

– Ja, de kan vente med å velge underentreprenør til de har kontrakten, så kan de skvise underentreprenørene som de vil.

Byggmesterforbundet er også kritisk til at seriøsitetskravene ikke har med kontroll med at kravene etterleves. De viser til Oslomodellen som har elektronisk registreringssystem for alle arbeidstakere på byggeplassene.

Les også: Seriøsitetskravene går ikke langt nok

 

Dårlig samarbeidsklima

– Kan denne uenigheten bety starten på slutten for Byggmesterforbundet i BNL?

– Ja, det kan være en begynnelse. Hvordan det går, må vi diskutere, men det er også avhengig av hvordan BNL selv håndterer den oppståtte situasjonen, mener Sandvik.

– Hva mener du om at BNL skal nedsette ei arbeidsgruppe som skal utrede «virkemidler som kan sikre at de mindre bedriftene får tilgang til de mindre offentlige oppdrag»?

– For våre medlemmer er selvsagt mindre oppdrag viktig. Her er hovedutfordringen at terskelverdiene for utlysning er hele 1,3 millioner kroner. Dette har NHO arbeidet meget godt med og de kom nylig med et forslag om etablering av «lille Doffin». Det er et forslag vi støtter, men det må ikke kobles til saken om anbefalte seriøsitetskrav da den omhandler rammevilkårene generelt for byggeoppdrag på kommunale prosjekter, påpeker Sandvik.

 

Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening. (arkivfoto)

To vedtak i styret

– BNLs styre har gjort to vedtak som handler om seriøsitet og markedstilgang, forklarer Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.

– Det ene var et flertallsvedtak som gir BNL fullmakt til å signere avtalen med Difi, KS og Fellesforbundet. To av styremedlemmene valgte å ta dissens på det. Det andre vedtaket var enstemmig og går ut på å opprette en arbeidsgruppe av håndverksbransjene i BNL for å vurdere å utrede effektive virkemidler som kan sikre at de mindre bedriftene får bedre markedstilgang til offentlige oppdrag. Styrevedtaket viser en tydelig erkjennelse av at det er nødvendig at mindre håndverksbedrifter får bedre tilgang til det offentlige markedet.

 

 

Bedre tilgang over tid

– Er det mulig å kombinere seriøsitetsreglene med slike virkemidler?

– La oss først gjøre utredningsarbeidet, men jeg tror det skal være mulig å finne virkemidler som over tid kan gi bedriftene bedre tilgang til offentlige oppdrag.

– Hvordan påvirker denne uenigheten samarbeidet i BNL?

– Det er alltid ønskelig å gjøre det man kan for å stå samlet, og det sier seg selv at det er krevende når noen hevder andre meninger enn flertallet. Men jeg mener at vi har hatt en åpen prosess hvor alle har hatt mulighet til å uttale seg. Når styret velger å gjøre et flertallsvedtak, er det mitt håp at fellesskapet gjør det vi kan for å samarbeide godt videre. Det er derfor viktig at vi kommer fort i gang med utredningene vi skal gjøre sammen med håndverksbransjene, sier Sandnes.

Les også: NHO vil ha «Lille Doffin» for mindre anskaffelser

Arbeide for sterkere tiltak

– Hvilken kommentar har du til at Byggmesterforbundet vil fortsette å arbeide for sterkere tiltak knyttet til anskaffelser i kommunal sektor og at de forventer det samme av BNL?

– Selvsagt skal Byggmesterforbundet ha en slik forventning! BNL og de andre bransjene deler den. Vår oppgave er å følge med på at de anbefalte seriøsitetsbestemmelsene over tid bidrar til flere lærlinger, flere fagfolk og økt markedstilgang for seriøse bedrifter.

 

Bedre markedstilgang

– Byggmesterforbundet mener denne saken viser tydelige skiller mellom entreprenørene og byggmestrene og at uenigheten er så grunnleggende at dette kan være begynnelsen på slutten for Byggmesterforbundet i BNL. Hva er din kommentar til det?

– Vi håper at de nye seriøsitetsbestemmelsene og det arbeidet som skal igangsettes for å få fram virkemidler for å styrke markedstilgangen til mindre håndverksbedrifter i offentlige oppdrag, vil lykkes. Byggenæringen er en stor og sammensatt næring der effektive virkemidler med fordel bør kunne differensieres avhengig av hvilket markedssegment de skal virke i. Blant annet fører hevingen av terskelverdiene til at det blir kunngjort færre oppdrag som de mindre bedriftene kan konkurrere om. Jeg mener NHOs forslag om en «Lille Doffin» vil gi de mindre bedriftene flere oppdrag.

 

annonse

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen