Seriøsitetsbestemmelsene ble lansert i 2015. De er nå revidert som en følge av ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) står sammen bak nye seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter.
Les også: Seriøsitetskrav skaper splid i byggenæringen
Utestenger useriøse
– Det offentlige kjøper bygg- og anleggstjenester for omkring 200 milliarder hvert år. De omforente seriøsitetsbestemmelsene vil heve terskelen for hvilke bedrifter som kan delta i offentlige konkurranser – og det vil bidra til å utestenge useriøse aktører. Hensikten er å sikre større forutsigbarhet, bedre kvaliteten på det som bygges, og fremme en ryddig og seriøs næring for både de ansatte og for bedriftene. Bestemmelsene skal ikke være et hinder for lokale seriøsitetskrav, sier Jon Sandnes, adm. dir. I BNL.
Sju prosent lærlinger
Partene har også blitt enige om å justere lærlingklausulen i tråd med det nye anskaffelsesregelverket. For å gjøre det enklere å nå målet om flere lærlinger innenfor bygg- og anleggsnæringen og sikre nødvendig rekruttering til bransjen og utdanning av fagarbeidere i Norge, inneholder bestemmelsene et krav om at minst syv prosent av de arbeidede timer utføres av lærling innenfor bygg- og anleggsfagene. Kontraktsbestemmelsen åpner opp for at denne prosentsatsen kan justeres.
Mulighet til kontroll
Seriøsitetsbestemmelsene innebærer krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS-kort, krav om faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører mv. Bestemmelsene sikrer også adgang til kontroll av at kravene etterleves.