Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet.

Byggmesterforbundet: DiBk skuffer

Det var meget skuffende å lese hvordan direktør Morten Lie i DiBK i en kommentar i Byggmesteren søker å oppklare bygningsmyndighetenes nye tolkning av byggesaksforskriftens krav til kvalifikasjoner og gjennomføringsevne i forbindelse med søknad om sentral godkjenning.

DiBk-sjefen viser til bakgrunnen for den nye fortolkningen med at «krav til kvalifikasjoner og gjennomføringsevne har vært for streng på noen punkter», men uten at dette utdypes nærmere. Videre kaller han den nye tolkningen for justering, ikke endring, og at det nå er kvalifisert faglig ledelse alene som er avgjørende.

Les også: Dibk varsler endring i kvalifikasjonskravene

 

Svarer ikke på hva som er «relevant»

Med kvalifisert faglig ledelse menes nå ingeniørutdanning og relevant erfaring, og at dette regnes som en tilstrekkelig kvalifikasjon for å ta på seg ansvar og forestå arbeider som utførende. Ytterligere viser han til at det er opp til den faglige ledelsen å sikre at de utførende på byggeplass har de nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner slik at byggkvalitet ivaretas. Dessverre utdyper ikke DiBk-sjefen nærmere hva som menes med relevant, verken i forhold til utdanning og praksis, eller hvilken tilknytning de som er på byggeplass har til det ansvarlige foretak, som av DiBk er gitt sentral godkjenning.

Les også: Sentral godkjenning: Ikke krav om egne ansatte med fagbrev

annonse

 

Mangler forståelse for kompetansebehovet

Lie understreker at dette ikke er noe frislipp og gjentar at sentral godkjenning krever at foretakets faglige ledelse har tilstrekkelige kvalifikasjoner og relevant erfaring innenfor det aktuelle godkjenningsområdet. Problemet er at hva som menes med tilstrekkelige kvalifikasjoner og at det ikke er tydeliggjort hva gjelder utdanning og praksis knyttet til utførelse.

DiBk sjefen er overbevist om at dette ikke vil få betydning for kvaliteten i nye bygg. Med dette avslører han en grunnleggende mangel på forståelse av kompetansebehovet hos de ulike aktører i en byggeprosess, og sier samtidig farvel til den forståelse og praksis som så langt har ligget til grunn for vurdering av kvalifikasjoner.

Les også: Dibks kompetaseslipp skaper storm

Dagens krav skulle gjelde

Departementets hovedoppdrag til næringen i forbindelse med rapporten «Enkelt å være seriøs», var å komme med forslag til tiltak som kan være hensiktsmessig for å redusere problemet med dårlig kvalifiserte foretak. Videre at innspill til departementet burde ta utgangspunkt i den sentrale godkjenningsordningen. Denne forståelsen lå også til grunn i departementets og Stortingets senere lovarbeid hvor det klart fremkommer at sentralt godkjente foretak skal oppfylle de gjeldende kravene om faglige kvalifikasjoner.

 

Kvalifikasjoner i prosjektene

For næringen handler ikke denne saken om seriøsitetskrav generelt, men krav til kompetanse / kvalifikasjoner i foretak og ikke minst, i det enkelte tiltak ute i prosjektene. Morten Lie antyder at det senere vil kunne komme forslag til endringer i kvalifikasjonskravene i byggesaksforskriften og at det ikke er utelukket å regelfeste krav til egne ansatte. Hva skal man ellers kunne godkjenne foretakene etter i en sentral godkjenningsordning, hvis det ikke er de som er ansatt der, og hvorfor går man da i sin nye tolkning i motsatt retning?

Stortinget behandlet i 2015 spørsmålet om i hvilken grad man skulle sikre kvalifikasjoner innenfor et nytt regime hvor kommunal godkjenning opphørte. Det ble da ikke fra departementet gitt signaler på at gjeldende kompetansekrav skulle lempes. Under behandlingen ble det tvert imot understreket at det vil være en forutsetning at sentral godkjenning gir tilstrekkelig sikkerhet for at foretakene har de nødvendige faglige kvalifikasjoner slik at lempeligere regler ikke går utover kvaliteten i byggetiltak.

 

Kompetansbehovet i vanry

På denne bakgrunn er DiBks nye tolkning langt mer enn en justering. Når det nå er besluttet at foretak som blir godkjent sentralt for utførelse, ikke trenger å ha egne ansatte med utdanning og praksis knyttet til dette, setter myndighetene hele forståelsen av kompetansebehovet for bygningsarbeid i vanry. Det er forståelig at reaksjonene er sterke, kritikken mot frivillig sentral godkjenningsordning ytterligere styrket, og mistilliten til DiBk stor.

 

annonse

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen