Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) er bedt om å forklare endringene i kvalifikasjonskravene i sentral godkjenning som gjør at det ikke lenger skal stilles krav om egne ansatte fagarbeidere for at et foretak kan få sentral godkjenning som utførende.
Les også: Dibks kompetaseslipp skaper storm
Justering, ikke endring
Direktør Morten Lie i Dibk svarer på e-post at dette ikke er endringer av regelverket, men en justering av direktoratets tolkning og praktisering av det.
– Vi har gjennomgått forvaltningspraksisen vår, og ser at vår fortolkning av byggesaksforskriftens krav til kvalifikasjoner og gjennomføringsevne har vært for streng på noen punkter, og vi har derfor i samråd med departementet justert vår praksis.
Les også: Sentral godkjenning: Ikke krav om egne ansatte med fagbrev
Kvalifisert faglig ledelse avgjør
– For å få sentral godkjenning, krever forskriften at foretakets faglige ledelse har tilstrekkelig kvalifikasjoner og relevant erfaring innenfor det aktuelle godkjenningsområdet, fortsetter han.
– Kravene til utdanning og dokumentert praksis varierer med tiltaksklasse. En faglig ledelse med ingeniørutdanning og relevant erfaring, regnes derfor som kvalifisert for å ta på seg ansvar og forestå arbeider som utførende.
Sikre kvalifiserte på byggeplass
– Det er opp til den faglige ledelsen å sikre at de utførende på byggeplass har de nødvendige og relevante, faglige kvalifikasjoner slik at byggkvaliteten ivaretas i henhold til regelverket, understreker Lie.
Ny høring om kvalifikasjonskrav
Fordi Dibks «justering» begrunnes med at byggesaksforskriftens krav til kvalifikasjoner er tolket for strengt, ble Dibk spurt om det er vurdert å endre forskriften for å få lovhjemlet slike krav.
Til dette svarer Dibk-direktøren at det snart kommer på høring et forslag til endringer i kvalifikasjonskravene i byggesaksforskriften. Han legger til at det ikke er utelukket å regelfeste krav til egne ansatte, men mener det er behov for å utrede dette blant annet av hensyn til EØS-rettslige forpliktelser.
Er ikke noe frislipp
– Betyr endringen at det er tilstrekkelig at organisasjonen – ikke nødvendigvis de som er ute på byggeplassen – er kvalifisert for oppdraget?
– Det er viktig å understreke at justeringen vi nå har gjort, ikke innebærer et frislipp for hvem som kan få sentral godkjenning, skriver Lie og gjentar svaret fra første spørsmål om at sentral godkjenning krever at foretakets faglige ledelse har tilstrekkelige kvalifikasjoner og relevant erfaring innenfor det aktuelle godkjenningsområdet, osv. …
Faglig ledelse sikrer kvaliteten
Morten Lie er overbevist om at dette ikke vil få betydning for kvaliteten i nye bygg fordi det er den faglige ledelsen i foretakene som har ansvaret for at nødvendig kompetanse faktisk brukes i tiltaket. Dette er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i samsvar med regelverket.
Ingen betydning for seriøsitet
– Hvordan stemmer denne endringen med statsråd Sanners ønske om å fremme en seriøs byggenæring. jmfr seriøsitetsregisteret?
– Justeringen av vår forvaltningspraksis påvirker ikke arbeidet med seriøsitet i byggenæringen. Forbrukere skal være trygge på at et sentralt godkjent foretak har kvalifikasjoner og erfaring til å gjennomføre et prosjekt med god kvalitet.
– Det foreslåtte seriøsitetsregisteret vil ytterligere bidra til å fremme en seriøs byggenæring, mener Morten Lie.
En kommentar til “Dibk varsler endring i kvalifikasjonskravene”
Det er viktig å huske at slike godkjenningsordninger ikke er tenkt til å begrense den frie konkurransen, men for å sikre kvaliteten. Store proffesjonskamper på detaljnivå er ikke bra for et samfunn og fører til fordyrelser, høyt kostnadsnivå og at man til slutt utkonkurreres av utenlands produksjon. Man må kunne forvente at en bygningsingeniør med relevant byggeplasserfaring, og som påtar seg den risikoen å være ansvarshavende, også er både i stand til-, og interessert i å fylle sine prosjekter med nødvendig kompetanse. Så langt fra alle arbeidsoperasjoner trenger et fagbrev. Et fagbrev behøver heller ikke å være noen garanti for kvalitetsarbeid og kunnskaper om gjeldende regelverk, selv om det burde ha vært det.