Den viktigste endringen for tømrerfaget, er at det opprettes en egen vg2 for faget. Det går fram av høringsutkastet for endringer i yrkesfagutdanningen som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sendte ut torsdag. Høringsfristen er satt til 4. september.
I en pressemelding med overskriften «Yrkesfagene skal tilpasses arbeidslivets behov»,skriver departementet: Elever som tar yrkesfag, skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, skal gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet.
Mer spesialisering
– En stor utfordring med dagens yrkesfag, er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen, heter det videre i pressemeldingen.
– Da får de ikke nok trening i faget før de skal ut i lærebedrift. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger.
– For å lære nok om yrket, må elevene få mulighet til å fordype seg tidlig. Derfor tar vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting. Jeg tror det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis vil færre falle fra, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.
Yrkesfagutdanningen skal likevel som hovedmodell foregå med to år i skole og to år i lære.
Tilpasses ikke vekslingsmodell
For et halvt år siden mottok kunnskapsministeren en rapport fra Utdanningsdirektoratet om den framtidige yrkesfagutdanningen. Den gangen slo han fast at rapporten inneholdt «store endringer for alle yrkesfag».
Innholdet i denne rapporten og kunnskapsdepartementets innstilling til den er nå blitt til høringsutkast.
I oktober vakte det reaksjoner at ikke vekslingsmodellen var foreslått som et alternativ til hovedmodellen 2+2.
Også denne gangen er den grunn til skuffelse for alle som har ivret for en vekslingsmodell som gir elevene mulighet til praksisperioder i bedrift allerede første år på videregående.
En vekslingsmodell hører ikke med i «tilpasningene til arbeidslivets behov» slik departementet forstår det.
Les også BNLs kommentar: Kraftig løft for yrkersfagene
Ingen reform for yrkesopplæringen
Jørgen Leegaard: – Tømrerfaget får et løft
5 kommentarer til “Yrkesfag: 100 endringer uten vekslingsmodell”
Triste greier fra Høyre
Nå kommer altså den «store reformen» for yrkesfagene. Det ble som jeg beskrev i tidligere innlegg her i Byggmesteren: Se Ingen reform for yrkesopplæringen og Ti bud for yrkesopplæringen.
Det mest alvorlige med reformen sett fra tømrerfagets side, er at den så tydelig viser at minister og parti ikke har forstått at opplæring i håndverksfag ikke kan basere seg på skoleundervisning. Denne akademiske teoriforståelsen har gradvis ødelagt bygghåndverksfagene fra Reform94 ble innført i 1994. Nå skal denne misforståelsen altså fortsette langt inn i fremtiden.
At BNL for full hals roper hurra for disse tiltakene var desverre ventet, men det er både skuffende og deprimerende å se hvordan kompetansedirektør Jørgen Leegaard breier seg med superlativer i artikkelen Kraftig løft for yrkesfagene. Her slukes reformen med hud og hår.
At Byggmesterforbundet langt på vei har overlatt yrkesopplæringsspørsmål til BNL ser vi nå resultatene av. Dette må Byggmesterforbundet endre på. I tillegg blir det viktig at forbundet i høringsuttalelsen kommer med kraftige og begrunnede protester og nødvendige satsninger for blant annet tømrerfaget – vekslingsmodell, styrking av bedriftene m.m.
En småtrist hilsen på fagets vegne
Anders Frøstrup
Tømrermester
Når det er skolefolk som får legge premissene og ikke næringslivet og lærlingens faktiske behov for ferdigheter, så blir det slik. Klart det er mye enklere å drive skole og sysselsette lærere med kontinuerlig undervisning enn når elever kommer og går. Bedriftene bør jo heller satse på fireårslærlinger direkte fra ungdomskolen. Teorien for en fagarbeider er ikke mer omfattende enn at det får de fleste med seg gjennom praksisen i en god læreplass, og som privatister med litt støtteundervisning fra bedrift eller opplæringskontor. Akkurat slik som det var på de gamle lærlingeskoler som ofte også var kveldsundervisning.
Det trenger ikke å være slik at håndverksfag «bare må basere seg på skoleundervisning».
Kanskje det kan sees på som en misforståelse om en ikke tenker på mulige løsninger som muligheter for å holde en god kvalitet på utdanningen?……slik som for eksempel et tettere samarbeid mellom skole og bedrifter i yrkesfaglig fordypning? En vil naturligvis da være avhengig av at skoler og bedrifter i byggebransjen får en bedre dialog og at partene har en vilje til å samarbeide!
Slik det ser ut nå, vil det komme mer fokus på yrkesfaglig fordypning med det yrket eleven velger å fordype seg i. Det finnes mange løsninger der elever kan få praktisere i bedrift, mens de er skole-elever på VG1 eller VG2. Yrkesfaglig fordypning trenger ikke å være «bare» på skolen. Mye av praksisen i faget eleven velger, kan gjennomføres i bedrift. Med et godt samarbeid mellom skole og bedrift, med god planlegging, kan elevenes praksis i bedrift knyttes opp til teori på skolebenken.
Skolefolk? menes det lærere? Eller kanskje tilretteleggere for læring? Jeg har stor respekt for fagfolk. Folk som kan sitt yrke. Når det kommer til læring, så er det sikkert mange fagfolk der ute som kan lære de unge faget sitt. Men det er forskjelligheter der ute, det er forskjellige typer elever der ute og det hele vil bli veldig situasjonsavhengig!
Det er en pedagogikk inne i bildet her og. John Dewey (klok mann fra forrige århundret) sa: «En lærer å vite ved å gjøre, og man lærer å gjøre ved å vite». Et samarbeid mellom skole og bedrift, der yrkesfaglig fordypning foregår med praksis i bedrift og der teori, knyttet til elevenes praksis i bedrift foregår på skole, vil være et godt design for læringsprosesser hos eleven. Grovt sagt: Eleven får lære å vite ved å gjøre i bedriften, og eleven får lære å gjøre ved å vite på skolen. Dette krever selvsagt samarbeid, koordinering og tilrettelegging for å få til! Siden dette er i et lite kommentarfelt, vil jeg passe på å presisere at dette er et lite eksempel av pedagogikk som kan fungere i læring.
Av rammebetingelser kan skoler kan legge opp timeplanen på en slik måte som muliggjør praksis på sammenhengende dager i uken, med påfølgende teori-dag på skolen. Bedriftene vil sette pris på litt kontinuitet når eleven først er i praksis.
Eksempelet med praksisordning i yrkesfaglig fordypning hos bedrift, med teori på skole vil bidra til at bedriftene blir bedre kjent med elevene som etterhvert søker lærlingeplass når de går mot slutten av VG2 – året. De får sett elevene bedre an, og elevene må strekke seg for å gå i møte med forventningene som stilles til potensielle lærlingekandidater.
Med en håpefull hilsen
Jan Trudvang
Byggfaglærer
En takk til Jan Trudvang for et klokt innlegg! Ideen om at bedriftene skal kunne iverta alle aspektene ved opplæringen er intet annet enn en utopi. Frøstrup synes å mene at pedagokikk er et irriterende og unødvendig fagfelt(!) Dette var uventet fra en lærebokforfatter! For det første skal skolen, på VG1, gi elevene et godt innblikk i eksempelvis bygg og anleggsteknikks mange fagretninger. Dette skal både gi elevene den nødvendige (og svært nyttige) breddekompetansen samt gi dem innsikt nok til å kunne velge hvilken retning de ønsker å gå videre på. Mange elever vet nemlig ikke om de ønsker å bli tømrer, rørlegger, blikkenslager, murer osv når de påstarter studiet. På VG2 starter spesialiseringen som skal gi elevene kunnskapen og erfaringene som gjør dem rustet og egnet for videre opplæring i bedrift. Full opplæring i bedrift kan muligens fungere dugelig for voksne mennesker som vet nøyaktig hva de vil, men det er uansett ikke ideelt.
Til Henning Solvik
Jeg mener selvsagt ikke at pedagogikk er et unødvendig fagfelt. Å antyde det blir som å slå inn en åpen dør.
I håndverksfag handler det grunnleggende sett om opplæring, ikke om utdanning. Derfor må man satse på bedriftene men også bruke skolen.