– Tømrerfaget får et løft

– Med et eget vg 2 er vi sikret at det blir utelukkende tømrere som faglærere og at elevene kan konsentrerer seg om et fag, tømrerfaget. Dette gir bedre fagutdanning, slik BNL-fellesskapet har bedt om, understreker Leegaard.

Forslaget om et eget vg2 for tømrerfaget og rørleggerfaget er ett av forslagene i rapporten om det yrkesfaglige utdanningstilbudet som Utdanningsdirektoratet overleverte Kunnskapsdepartementet i slutten av september.

Leegaard er en av arbeidsgivernes to representanter i faglig råd for bygg og anleggsteknikk. Rådet har bidratt til den omtalte rapporten.

 

 

«Store endringer i alle yrkesfag»

Departementet omtaler rapporten med  overskriften «Store endringer for alle yrkesfag». – Det er en kraftig overdrivelse, mener blant andre tømrermester og lærebokforfatter Anders Frøstrup. I to kommentarartikler tilbakeviser han «de store endringene» for tømrerfagets del.

Han skriver at vekslingsmodellen er ett av flere viktige punkter som ikke er kommet med i rapporten.

Leegaard foretrekker å forklare i et intervju hva han mener som et svar Frøstrups kommentar «Ingen reform for yrkesopplæringen» og «Ti bud om yrkesopplæringen».

 

Les også: Ingen reform for yrkesopplæringen

 

BNL: Fornøyd med rapporten

– Du sier at BNL er fornøyd med rapporten, Jørgen Leegaard?

– Ja, Utdanningsdirektoratet har hørt på anbefalingene fra faglig råd, nå gjenstår det at kunnskapsministeren tar dette til følge og at læreplanarbeidet som skal starte neste høst, tar høyde for innholdet i lærefagene som tømrerfaget. Vi må arbeide for at det blir en læreplan for hvert av byggfagene der matematikk, norsk, engelsk og naturfag blir yrkesrettete deler av lærefagene. Det er fullt mulig å undervise i matematikk i verkstedet, og det gir bedre resultater enn klasseromsundervisning, men det viser seg at det er dyrere metode. Kostnadene blir et problem, mener Leegaard.

 

Fortsatt 2+2-modell i utdanningen

– Vekslingsmodellen er ikke nevnt i rapporten som et nytt utdanningsløp i stedet for dagens 2+2-modell?

– Det er enighet om at veksling er en svært god pedagogisk undervisningsmetode.

Utdanningen bør veksle mellom praksis på arbeidsplass og teori på skolen, men det er ikke riktig å begynne vekslingen allerede tidlig i første skoleår. Den kan skje fra andre skoleår. Da er elevene mer modne og det er lettere for bedriftene å ta dem inn, mener han.

Leegaard legger vekt på at BNL-fellsskapet har inngått et kompromiss om en 1+3 vekslingsmodell, med ett år i skole før vekslingen begynner. I første år vil utplassering i bedrift  bli brukt.

– I faglig råd har vi sett på helheten og hva som er mulig å oppnå. Når veksling allerede fra første skoleår anses som mindre aktuelt, har det sammenheng med høyere kostnader og bedriftenes skepsis til å ta inn lærlinger så tidlig. Denne modellen kan også medføre større problemer med å skaffe læreplasser fordi bedriftene mener hver elev opptar en plass i tre år når det skjer med slik veksling, mens 2+2-modellen bare beslaglegger læreplasser i to år, forklarer kompetansedirektøren.

 

Prøve ut og følge opp

Leegaard forstår også Utdanningsdirektoratets og kunnskapsdepartementets ønske om at forsøk med vekslingsmodell må fullføres og evalueres før dette blir måten å drive utdanningen på.

– Forsøkene som blir gjort med veksling i Bergen og Oslo har vel entydige positive resultater?

– De har gode erfaringer begge steder, men det totale bildet av kostnadene er ikke der slik Utdanningsdirektoratet mener det må være. Resultatene som er oppnådd der, er ikke vurdert av en tredjepart. Derfor mener direktoratet at det ikke har et klart bilde av  hva som er oppnådd og hva det har kostet. Det er nødvendig  før det kan bli gjeldende politikk, understreker Leegaard.

 

Ingen kvikk fiks

Alle som er utålmodige etter å få forbedret yrkesutdanningen, må smøre seg med tålmodighet i flere år. Antakelig kommer ikke de første elevene med ny utdanningsmodell ut i arbeidslivet før om seks til åtte år, anslår Leegaard.

Tilsammen vil saksgangen som kreves med forskrifts- og lovforslag og arbeidet med nye læreplaner, trenge lang tid før de kan settes ut i livet i 2018 eller 2019.

– Men da går det fort, mener han.