(Illustrasjonsfoto: Dag Solberg)

Ingen reform for yrkesopplæringen

For en rimelig opplyst og engasjert tømrermester, håndverker og lærebokforfatter er det en underlig opplevelse å lese Utdanningsdirektoratets (Udirs) nye og omfangsrike rapport om det nye yrkesfaglige utdanningstilbudet i Norge.

Tilsynelatende er alle her i landet svært opptatt

Anders Frøstrup.
Anders Frøstrup.

av å utvikle yrkesfagenes kompetanse, rekruttering og status, også Høyre og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men at tiltak i tråd med direktoratets rapport vil ha noen avgjørende positiv effekt, er lite sannsynlig. Det er underlig, særlig sett i forhold til de høye forventningene som er skapt rundt denne saken.

Les også: Store endringer for alle yrkesfag

 

Høyt på banen med nye klær

Torbjørn Røe Isaksen gikk høsten 2015 høyt ut på banen: Han skulle gjennomføre en helt ny utdanningsreform for yrkesfagene. Han var åpen for at det kunne skje store endringer. Reform 94 fikk skylda for yrkesopplæringens svært svake utvikling og stilling, og Isaksens reform skulle få Reform 94 dit den hørte hjemme: På historiens skraphaug.

(artikkelen fortsetter under annonsen)

 

annonse

 

Hvilke store endringer ligger da i den nye rapporten fra Udir? Sett fra tømrerfaget, et av de klart største lærefagene, inneholder ikke rapporten noe som vil medføre positive endringer av betydning for opplæringen.

Det eneste direktoratet har å komme med for tømrerfaget, er innføring av et fagspesifikt vg2 tømrer- og stillasfag, som erstatning for dagens felles kurs for tømrer, mur, betong og stillas. Forslaget innebærer noen timer mer til tømrerfaglig spesialisering, men det superbrede vg1 skal f.eks. fortsatt bestå.

I realiteten betyr endringen at vi nesten er halvveis tilbake til strukturen fra Reform 94, reformen som for alvor begynte raseringen av tømrerfaget som håndverksfag. For Røe Isaksen blir det som i eventyret, bare at tittelen er «Ministerens nye klær».

 

Struktur og innhold

Selv om sidetallet er høyt, har rapporten fra Udir har et svært begrenset saksinnhold. Rapporten har ett hovedtema, nemlig den såkalte tilbudsstrukturen for yrkesutdanningen. Det vil si hvordan opplæringen i skole og bedrift grovt sett er inndelt i lærefag, utdanningsprogram og årstrinn. Alt som har å gjøre med faginnhold, prioriteringer, kvalitet, læremetoder m.m., er utelatt fra rapporten.

Det er uforståelig at direktoratet tillater seg å behandle struktur og faginnhold helt adskilt. Når strukturen er bestemt på forhånd, bør det være innlysende at det vil gå ut over innholdet og kvaliteten på selve fagopplæringen. Det skulle selvsagt vært omvendt.

 

Det viktigste er ikke med

Det som danner grunnlaget for å kunne oppnå kvalitet i yrkes- og fagopplæringen er utelatt i rapporten. En ikke fullstendig liste av utelatte tema kan se slik ut for tømrerfaget og andre bygghåndverksfag:

  • Formålet med yrkesopplæring i Norge
  • Innføring av vekslingsmodeller – veksling mellom bedrift og skole som hovedmodell
  • Kjennetegn ved håndverkskompetanse og kunnskapsoverføring i håndverk
  • Opplæring i håndverksfag: Utførelseskompetanse, erfaringsbasert kunnskap, mesterlære og taus kunnskap
  • Skolenes rolle, bedriftenes rolle – en håndverksmessig kunnskapsforståelse
  • Avklaring av fagenes kjernekompetanse, spesialkompetanser og felleskompetanse med andre fag
  • Endring av læreplaner – faginnhold
  • Sluttkompetanse til svennen og forholdet til mesterkompetansen
  • Opplæringskontorenes rolle og samarbeid skole, opplæringskontor og lærebedrift
  • Lærebedriftenes oppgaver, betydning og rammebetingelser – lærlingtilskudd
  • Fagenes og fageiernes innflytelse og ansvar for eget fag og fagopplæring
  • Kjennetegn ved et yrkesfag og forskjell på ulike fag, for eksempel håndverksfag og industrifag innenfor byggfag

 

Kanskje ny reform etter valget?

Direktoratet legger opp til at endringer i tilbudsstrukturen for yrkesfagene skal være ferdig i 2017 og at endringene skal settes i verk i 2019. Først skal departementet beslutte hvilke endringsforslag man støtter og som skal sendes ut på offentlig høring.

Uansett hva som skjer, blir dette aldri den store reformen av det yrkesfaglige utdanningstilbudet som Høyre og Torbjørn Røe Isaksen annonserte i 2015. Men det er viktig at høringen knyttet til disse forslagene og debatten rundt det, får belyst yrkesopplæringen på en måte som gjør at det kanskje etter valget endelig skjer et skikkelig løft for yrkesopplæringen i bygghåndverksfagene.

Som et innlegg til dette ordskiftet: Se Ti bud for yrkesopplæringen.

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen