Byggmester Steinar Madsen rydder på byggeplassen ved Oslofjorden. Hytta som først skulle ha en lett overhaling, trenger full renovering.
– Det er ikke så lett for oss
Her blir det mye variert arbeid for Vg2-elev Georg Thoresen og YSK-elev Sigurd Lenasønn Tjelle, som nå har praksis to dager i uken hos Madsen.
Til høsten skal han ta inn tre nye lærlinger. Men om det blir noen fra en YSK-linje er usikkert. Madsen er imponert over elevene, men tror ikke at YSK bidrar til flere håndverkere. Likevel har han gjort plass til en Ysk-elev frem til sommeren.
– Ysk-elever er motiverte og Sigurd jobber godt når han er her. Men 14 dager ute og 14 dager i klassen gjør det vanskelig for mindre firmaer. Her flytter vi mye rundt og du kan gå glipp av viktig arbeid i prosjektet når du drar etter to uker, mener Madsen.
– Hvis ordningen hadde vært tre- fire måneders praksis med full snekring? Og så en periode med bare skole. Det hadde vært lettere for oss og eleven får deltatt hele veien på et tilbygg, for eksempel.
Havner hos entreprenørene
Madsen mener at flere YSK-elever burde få plass hos de store entreprenørene.
– Da kan de vende tilbake til samme prosjekt og reisingen er lettere for 16-17 åringer uten bil. De store entreprenørene bør bli flinkere til å ta inn disse, siden YSK-elevene kan gå videre i sin utdannelsen og karriere. De tas inn i et nytt «lærlingbeite» og konkurrerer ikke om plassene i de små bedriftene, sier Madsen.
Hos entreprenører vil de også i større grad kunne vende tilbake til samme prosjekt – som kanskje er lettere å nå for den som ikke har egen bil, mener byggmesteren .
Bekymret for de svakeste
Det er virkelig kamp om de få læreplassene på Østlandet. Byggmesteren er bekymret for elevene med dårlige karakterer som sårt trenger en læreplass, men ikke når opp i konkurransen med de skoleflinke.
– Jeg vet at meningene om YSK er veldig delte ute i bransjen. Noen mener dette er feil vei å gå om vi skal rekruttere flere fagarbeidere i stedet for ingeniører. Det gjelder både lærere jeg har snakket med og opplæringskontorer, sier Madsen som presiserer at YSK-elevene er en ressurs:
– De takler et tøft og langt løp. De har tenkt seg godt om og står for det. Det er fordelen med disse lærlingene. De er en ressurs for byggebransjen uansett, selv om de ikke fortsetter som tømrere, sier byggmesteren.
– Liker ordningen slik den er
Sigurd Lenås Tjelle tar Ysk-linjen på Nesbru vgs, mens Georg Thoresen går den tradisjonelle veien.
Begge er fornøyd med sitt valg.
– Ordningen med to uker skole og to uker jobb er veldig bra. Vekslingen gir motivasjon begge veier. Man tjener litt penger underveis også, sier Tjelle som innrømmer at Ysk er krevende.
– Jeg har mattelekser som venter når jeg kommer hjem fra jobb i kveld.
Georg hadde snitt nok til å komme inn på begge linjene, men valgte «vanlig» bygg- og anleggsteknikk.
– Jeg tenker å gå videre etter å ha jobbet fire år og ta teknisk fagskole. Den veien tenker jeg å gå, sier Thoresen og påpeker at Y-veien kan velges om man vil bli ingeniør.
Resultatet blir det samme, mener de sindige guttene: Et fagbrev og et yrke man kan trives eller gå videre i.
– Det som skiller linjene, er at de som oftest går Ysk satser på ingeniør og ledelse. Men det er absolutt mulig å ta den veien via vanlig bygg- og anleggsteknikk, sier Thoresen.
– Det negative med min linje er at jeg går glipp av deler av arbeidet. Jeg liker ordningen slik den er. Med lange uteperioder hadde miljøet i klassen blitt dårligere og så hadde det blitt hardt med matten: Går det en lang stund mellom hver skoleperiode, er det tungt å lykkes der. Vi jobber mye med skolefagene og trenger jevnlig undervisning, forklarer Sigurd Lenås Tjelle.
– Jeg tror også at dagens ordning er best. Da får du reflektert over hva du har gjort ute, sier Georg Thoresen.
Ysk-linje (Byggfag med spesiell studiekompetanse)
Ysk,tidligere kjent som Tekniske og allmenne fag (TAF), er et 4-årig videregående yrkesfaglig utdanningsprogram som gir spesiell studiekompetanse samt fag- og svennebrev.
Elevene søker seg til tilbudet direkte fra 10. trinn, inngår en avtale med en av skolens samarbeidsbedrifter og binder seg for fire år. Det kreves ofte at eleven har minst karakteren fire i matematikk.
De to første årene er det ikke uvanlig at eleven mottar noe lønn for arbeidsperiodene. Det to siste årene får elevene lærlingstatus og lønn deretter. Det er mulig å krysse til ordinær lærekontrakt etter to år, da uten å oppnå spesiell studiekompetanse.
Flere skoler på Østlandet har nå mye flere søkere til Ysk-linjen enn til byggfag. En kilde sier til Byggmesteren at 40 – 45 prosent forblir fagarbeidere, resten videreutdanner seg.
I BM0517 kan du lese hva en av landets største lærebedrifter, Veidekke, mener om YSK- og TAF-linjene.