Daglig leder Bård Strømgren i Kulturminnecompagniet vil ikke vedta forelegget fra Økokrim. (Foto: Kulturminnecompagniet)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Rettssak om skadene på Tingvoll kirke

Kulturminnecompagniet godtar ikke Økokrims forelegg og erstatningskrav på 756 000 kr. Til høsten avgjøres derfor straffesaken om bygningsvern og ansvar i Nordmøre tingrett.

Økokrim har tiltalt Kulturminnecompagniet AS for å ha påført steinmiddelalderkirken på Tingvoll irreversible slipeskader på ytterveggene.

Les også: Her tas steinkirken fra år 1180 med vinkelsliper og Truer offentlig anbudspraksis bygningsvernet?

Særdeles skjerpende omstendigheter

Arbeidet som ble utført den 22 juli 2016 førte til at Kulturminnecompagniet ble politianmeldt av Riksantikvaren for brudd på Kulturminneloven.

Kirkeverge Marit Linberg viser de uopprettelige skadene på nordsiden av Tingvoll kirke. (Foto: Tommy Fossum)

Ifølge Økokrim foreligger det særdeles skjerpende omstendigheter, siden valg av slipemetode hverken var i tråd med antikvariske premisser eller råd fra relevant ekspertise. Arbeidet pågikk i ca 12 timer uten å bli stanset.

– Det er ikke så ofte vi får anmeldelser fra Riksantikvaren, så derfor vurderte vi denne saken grundig. I tillegg er det vår vurdering at et viktig kulturminne var blitt skadet, sier politiadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim til Byggmesteren.

For overtredelsen ilegges Kulturminnecompagniet en bot på 500 000 kroner og på vegne av Riksantikvaren kreves det i tillegg en erstatning på 256 000 kroner.

Stor bot

– Vanligvis skades kulturminner fordi folk ønsker å fjerne det eller iverksetter feil tiltak. Kjernen i saken er at arbeidene som førte til skadene ble foretatt av et profesjonelt firma som har påtatt seg oppdraget utifra antikvariske premisser. I den forbindelse skjer det en alvorlig svikt og det viktige kulturminnet skades, sier Svae-Grotli.

Hevder motparten at dette var et hendelig uhell?

– De omstendighetene blir nå gjenstand for en rettslig behandling. Det er vår vurdering at dette ikke var et hendelig uhell, men en alvorlig svikt som tilsier at det bør reageres med straff.

– Det har vi gjort i form av et forelegg som ikke er vedtatt av foretaket. Da er det vanlig saksbehandling at forelegget oversendes til tingretten. Forelegget trer da inn i stedet for en vanlig tiltale som behandles rettslig.

Politiadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim. (Foto: Økokrim)

Er forelegget på 500 000 kroner og erstatningsbeløpet på 256 000 kroner usedvanlig stort?

– Det har også vært saker tidligere med sammenlignbart bøtenivå. Vi mener likevel at det er viktig å etablere et nivå som er riktig ved denne type brudd på kulturminneloven., sier Svae-Grotli.

– Det spesielle med denne saken er at man skulle ivareta kulturminnet, tok på seg et profesjonelt ansvar og sviktet i denne sammenhengen. Det mener vi er alvorlig og krever en følbar reaksjon, avslutter politiadvokat i Økokrim Inge Svae-Grotli.

Tar heller en runde i tingretten

Til NRK kommenterer daglig leder i Kulturminnecompagniet, Bård Strømgren, beslutningen om å ikke vedta forelegget som følger:

– Vi har helt siden skadene på kvadersteiner oppstod, tatt ansvar for egne feil og tilbudt oss å bekoste rekonstruksjon av overflaten på skadet stein. Erstatningskravet fra Riksantikvaren er i h.h.t. dette og vi betaler gjerne, sier Strømgren.

– Selve boten for brudd på Kulturminneloven oppfatter vi imidlertid som langt over tidligere rettspraksis. For å sette det litt i perspektiv er det tilsvarende høyt også i forhold til rettspraksis knyttet til uaktsomhet som har forvoldt personskader og dødsulykker på arbeidsplasser. Vi tillater oss å se på sistnevnte som mer alvorlig, sier daglig leder i foretaket.

– Vårt inntrykk er at Riksantikvaren ønsker å løfte Kulturminnelovens status ved å få skjerpet bøtenivået ved overtredelser. Vi opplever å bli brukt som et virkemiddel i en slik agenda. Vi aksepterer også en bot, men har vært i dialog med Økokrim om størrelsen på denne uten å bli hørt. Derfor har vi valgt å ikke vedta forliggende bot men heller ta belastningen med en runde i tingretten, sier Strømgren til NRK.

 

 

 

2 kommentarer til “Rettssak om skadene på Tingvoll kirke

  1. Hei.
    Har selv jobbet på Tingvoll kirke.
    Er praktbygg som er enestående .
    Lurer bare på en ting.
    Burde ikke prekvalifisering av utførende luke ut de som ikke burde jobbe på slike objekt.
    Det er ett lite problem i dagens system.
    Du kan nemlig sanke papirer og referanser i bøtter og spann uten å egentlig være i stand til å jobbe på disse byggningene.
    Jeg har selv 16-17 år fra miljøet på Røros og flere år med steinarbeid i østlandsområdet.
    Ser på meg selv som fortsatt under opplæring å finner det meget nyttig og inspirerende der vi deler kunnskap når vi jobber på kulturminner.
    Vennligst hilsen tømrermester
    Bjørn Kjetil Westum

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *