– Vi møtes og kjenner sammen på kraften vi har i kjeden, fastslo administrerende direktør Dag Runar Båtvik ved åpningen fredag formiddag.
Kjeden hadde en nedgang i antall solgte boliger i fjor, omtrent som andre store boligbyggere, og endte med 592 nye boliger, det laveste tallet siden 1998 da kjeden hadde langt færre forhandlere.
– Likevel økte den totale omsetningen til 4,18 milliarder kroner. Vi har 16 forhandlere med i 10 prosent-klubben, de hadde mer enn 10 prosent i overskudd i fjor. Antall forhandlere steg også, nå er tallet 144, fortalte Båtvik.
Tror på opptur
Han mener det er flere lyspunkter og signaler om at bunnen er nådd i boligbyggingen.
– Herfra må det gå oppover, rentetoppen er nådd, det er god befolkningsvekst, prisen på brukte boliger går opp og vi registrerer en økning i boligsalget i første kvartal, sa Båtvik.
Overfor Byggmesteren spår han at oppturen starter til høsten, men at den store økningen først vil komme om ett til tre år.
Rehabsatsing midt i blinken
«Som nytt fra Norgeshus» som er kjedens tilrettelegging for rehabilitering, ble lansert i fjor.
– Veldig god timing, det var midt i blinken og en av årsakene til at vi økte omsetningen i fjor selv om nybyggingen var lav, fastslår kjededirektøren.
Han mener rehabilitering og energieffektivisering vil bli stadig viktigere framover.
– Når krav fra EU blir innført, må alle boliger bygd før 1985 energioppgraderes. Hvordan kravet innføres og hvilke støtteordninger som følger med, vet vi ikke i dag, men det vil bety en svær bølge av denne typen jobber.
– Har forhandlerne tilpasset seg på andre måter?
– Ja, det er flere satser på offentlige oppdrag, og har vunnet anbud om barnehager, tilbygg på skoler og andre offentlige bygg.
Topptrent organisasjon
– Hva innebærer «Topptrent til 2025» som er et tema i foredrag på denne kongressen?
– Det handler om at både forhandlerne og vi som kjede må benytte lavere nybyggingsaktivitet til å trimme oss til å møte oppturen. Det vil dreie seg om etter – og videreutdanning for ansatte, ta godt vare på arbeidsmiljøet, rekruttere tømrere og ta inn lærlinger, så man har ansatte når aktiviteten går opp. Mange kan sikkert ha nytte av å jobbe med bedre økonomistyring med prosjekter, og skaffe seg tomtereserver. Vi som kjede må også se på hva vi kan gjøre for å bedre våre tjenester.
Leiligheter og kommunale boliger
– Vi må tenke mer i små og store leilighetsbygg. Det siste året bygde forhandlerne våre over 200 leiligheter, det var flere enn forventet. Vi har konsepter for å bygge små og mellomstore leilighetsbygg, og noen av forhandlerne har prosjekter med 20 – 25 enheter.
Båtvik regner med at kommunene får utfordringer når de skal skaffe boliger til de 27 000 flyktningene de er pålagt å ta imot i år. Hittil er det løst med ledige hus og sokkelleiligheter rundt om i kommunene. Nå må de antakelig bygge nye hus, men Husbanken har bare tilskudd til 1 000 enheter.
– Vi har løsninger som kan gjennomføres raskt. Det viste en av forhandlerne våre i fjor, de leverte seks eneboliger på seks måneder til en kommune. Det krever at kommunene har tilgjengelige tomter og sørger for en rask saksbehandling, fastslår Båtvik.
Bærekraft i fortetting
– Hvordan vil Norgeshus bygge boliger i framtida og samtidig ta hensyn til natur og miljø?
– Vi snakker mye om hvor vi kan bygge framtidens boliger. Vern av matjord står sterkere nå, vern av myrer og andre hensyn er også kommet som en stor utfordring i pressområder. Selv om det sikkert vil bli regulert nye områder, blir nok fortetting en del av løsningen. I boligområder ser vi allerede at gamle hus med store tomter rives for å gi plass til tre-fire nye enheter. I hytteområder kan også fortetting gi plass til større antall hytter innenfor etablerte områder.
